Ja så sitter jeg her da og har lest meg opp på andres blogger og ikke så mye utført på min egen. Det er stille på bloggen i dag, men i går var det veldig trafikk. En IG venn startet opp det hele og dersom det handlet om klikk så var det en flott bloggdag. Sympatiaksjon ble det kallt så jeg. Det er jo litt både godt og rart å se at en fra Tanzania er så engasjert i vår skjebne. Jeg får haugevis med DM’s hver gang jeg legger ut et bilde. Skal man dømme etter dette så er vel sosiale medier med på å gi større forbrødring i en urolig verden. Det er jo også nokså fantastisk at folk som må bruke Google Translate i det hele tatt gidder bruke tid på noe som skjer langt oppe i nord med to personer. Det er jo så man får tro på at om et par generasjoner til så er landegrenser utvisket og vi bor alle i et stort land som heter verden.
Vi har ikke utført noe praktisk her heime i dag, kun latet oss. Gullhjertet mitt har klaget en del over magen igjen og et par små hvite sorgslukkere måtte til før det ble til noe litt mer uhånterbart. Det er noe som gjør at det blir slik, men hva ? Nå får vi svar på noe den 6/11 så vi får planlegge etter det. Kanskje er ikke smertene så store heller men hun som føler det slik ettersom Sobril hjelper. Kanskje sitter det bare i hodet, det får vi jo vite om ei drøy uke.
En rakletur til Kongsvinger fikk vi da tatt og småhandlet litt. Det ble torsk til middag og det var rimelig mye skepsisrynker i Eli’s ansikt, men hun spiste en stor porsjon så det var godkjent. Nå er det visst kvelden i stolen ved siden av meg så jeg får vel få urokråka til sengs.
Ha en fin kveld.