Den usynlige i andre.

Søvn er luksus hos alle pårørende det tror jeg flere kan skrive under på. Det ble dessverre veldig sent i går kveld for meg. Det var godt å sitte leke med bilder på GuruShots som jeg akkurat har begynt å bruke. Det ble pangstart for noen av bildene mine. Gullhjertet mitt sovnet tidlig så det var stille og godt. Moro å se på hva andre skaper på fotofronten. Ser jo med en gang at jeg nok må prøve å finne meg et slags tema som går igjen for jeg blander jo alt fra portretter til makrobilder i svartvitt. På det viset faller jeg jo veldig utenom det folk leter etter. Kanskje er det et bilde av ei humle de liker for så å finne en semitrailer, det blir vel litt stilløst. Det er bare det at jeg liker meg ikke i en gruppe. En semitrailer på bløt asfalt for full på vei til Sverige blir jo også fin med milliarder av små vanndråper i en sky rundt. Humla på venstre stortåa mi pyntet veldig opp. Jeg kommer nok aldri å finne min stil i fotoforumer for det er jo kaoset jeg liker.

Det var det med å legge seg seint, eller tidlig etter hvilket ståsted man har. Klokka ble nær 01.00 før jeg fikk liv i henne i den andre stolen og krøp til køys. Jeg skulle vel kanskje lagt inn en søknad hos Vårherre om at han hjalp til litt slik at Gullhjertet mitt kunne sove litt lengre for en gangs skyld, men nei det gjorde jeg ikke. Kl.04.30 var hun igang for fullt og med dundrende hodepine ble jeg igjen i senga. Oftest står jeg opp og tar en liten time på badegulvet, men da blir hun så urolig at nå tenkte jeg at jeg blir i senga. Det var lurt for jeg sovnet og våknet etter en time av at døra ut ble lukket opp og igjen. Vi har kameraovervåkning utenfor så jeg kunne følge henne der hun gikk nedover til postkassa. Hun vet jo ikke hvilken dag det er og kobler ikke at det er helg selv med tavla i kjøkkenet og det røde på kalenderen. Rødt på kalenderen betyr ikke at avisen uteblir for henne.

Jeg vet ikke hvor mange ganger hun var der nede, men det var flere. Ikke en eneste gang var hun oppe på soverommet så jeg forsto jo fort at hun ikke husket at jeg lå der. Mobilen sto jo på lydløs og jeg har gjort til en vane å la det ringe når hun begynner med det for hun ringer i et kjør uansett om jeg tar den eller ikke. Hun husker ikke at hun ringte for bare noen minutter siden. 15 ganger mellom 5.30 og 6.30 ringte hun og da ga jeg opp, like bra å stå opp.

“ Kommer du hjem alt “ sa hun der jeg sto iført pysjamasbukse. Hun ble glad og vi måtte gå opp å se for det lå en mann i senga vår.

Den ukjente i andre hadde gått sin vei.

Så her sitter jeg da 3 timer seinere og er glad for snøen som må måkes for det betyr at jeg har noe å gjøre ute. Idag måker jeg nok snø med teskje så går dagen med. Kaos på morgenen fører til enda mer kaos utover dagen. Løpinga mellom kjøkken og bad er igang.

Dagen har da gått i dag også selv om været ikke har vært av det beste slaget. Snøen jeg hadde slik jobb med i dag tidlig er i ferd med å regne bort. Det var forgjeves, men du verden for en skøytebane vi har fått.

Et par turer har Vamp og jeg også fått på holken, men Eli ville ikke være med i dag heller hun liker seg best inne nå om dagen. Som vanlig er det denne magen, tror hun da, men det er nok mer oppe i hodet det sitter. Får hun 5mg sobril så er det over på en halv time. Da blir hun mye roligere, men det varer jo ikke i mange timene. Etter en slik liten bit ro var det vi fant på å ta en liten tur til Sverige. Det var disse julegavepengene hun hadde lyst til å kjøpe seg noe for. Vi fikk da sett oss litt rundt, men 5mg gir jo ikke så store konsentrasjonen så det var bare å gi opp å dra hjem igjen. Det går dårlig dette med å gå rundt der det er litt med folk. Hun blir urolig.

I morgen skal vi en tur til legen for å snakke litt om resultatet av økningen i Remeron og det at vi fjernet litt av mengden Ebixa. Det ga ingen virkning så det var veldig enkelt å beskrive. Mindre magetrøbbel og mer søvn ble det ikke av noe. Det er kun Sobril som virker på problemet med magen så det sitter i hodet. Nå håper jeg vi er et skritt nærmere noe som skal stoppe dette med tvangstanker. Jeg har lest en del om at det brukes Risperdal mot det samme, men det skal vel helt sikkert prøves noe som ikke virker igjen først. Vi hadde hatt et enkelt og fint liv dersom vi hadde fått has på alle disse turene på toalettet og det papiret hun river opp og hjemmer over alt. Som før sagt så fører dette til veldig mye stress og frustrasjon hos oss begge. Det er vel bare å håpe.

Den sene nattevandringen hennes ga resultater for hun sovnet 17.30 så til natten blir det full fart. Det blir “ soviro “ i ørene mine i kveld. Da slipper jeg i hvertfall våkne hver gang hun går ned. Liker det ikke, men det er jo ikke så mye mer å gjøre, søvn må jeg ha og helst ikke mindre enn nå. Det har ikke gått så verst i dag, men så har vi jo vært ute det meste av dagen Vamp og jeg. Hun klarer seg godt alene når hun vet vi er like i nærheten og mobilen bruker jo flittig.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist