Det siste hvilested.

Når man skal til legen i verdens beste land å bo i så har man god tid, veldig god tid. Nå er det ikke meg som skal hit, men mitt faderlige opphav. Derfor sitter jeg og tenker. Jeg tenker på alle de tingene som virker forstyrrende på Gullhjertet mitt.

Glidelåser er slike ting for henger det en jakke åpen med glidelås så må hun jo lukke den. Der kunne jo det være slutt, men nei. Opp og ned og så en gang til mens det sitter en djevel i hodet og sier “ en gang til……å så en gang til “ og hun følger lydig stemmen. Nå løste jeg det problemet……jeg lukket alle jakker med glidelåser og passer på at de forblir lukket. Da fikk vi en ny “ fobi “ Prosjektorklokka i taket på soverommet.” Nå er klokka……” sier hun fornøyd for hvert minutt som går. Før vi legger oss i kveld skal jeg drepe den klokka. Den skal aldri mer få stjele av min søvn, død over alle prosjektorklokker.

Jeg løste problemet med glidelåsen og skal jo drepe klokka, men dopapiret som hun gjemmer over alt, ubrukt sådant, er verre. Litt optimistisk kanskje er at dopapirets siste hvilested før det havner i tanken var korga med votter.

Skulle byttet toalett til et med spyling rett opp i stompen kanskje det fungerer ?

Så skapte jeg et nytt i går.

KLOKKER !!!!

Å kjøpe to, Ole Brum løsning var ikke lurt for hvem skal man ha på ?

To klokker på samme arm ble visst veldig dumt.

Hmmm tenkte jeg en stund mens klokkene stadig ble byttet.

En klokke på hver arm, den perfekte løsningen. Bare en liten hake.

Nå sjekkes alltid begge to å de går ikke likt, hvordan få til det for det tar jo litt tid i vinterkulda å sjekke først den ene så den andre.

For å bedre litt på humøret så tok jeg bilde av et veiskilt, like godt det for i dag er jeg i skikkelig dårlig humør.

 

For å si det rett ut Jeg Er Så Lei Av Å Skrive Om Toalett Og Dopapir så nå blir det aldri mer. Håper bare at dere andre pårørende er veldig observante på dette med magetrøbbel i form av forstoppelse pga medisiner. Det er der det starter opp og veien fra der Gullhjertet mitt er nå og til de å gjemme brukt er ikke lang. Da setter jeg sluttstrek der.

_________________________________________________________________

Dagen i dag har vært som et besøk på et sted ingen ønsker å være. Det må nødvendigvis gå utover noen og det blir jo meg selv om hun veldig ofte er sikker på at det jo er flere Meg her. I dag er jeg Atle med feil ansikt og får gjennomgå for det. MINE OG MINE er det i dag og når jeg da prøver hennes teknikk om å minne på at vi er gift så blir ikke det så bra. Jeg er veldig så uønsket i dag. Til og med etter en 2 timers tur sammen ute. Nå har jeg opplevd dette før, men det har ikke vært mulig å komme unna med litt tid alene idag så mitt dårlig humør får bare glemmes så godt det går.

Da har vi slitt ut denne dagen også, gått en lang tur blitt kalde og fått livet av litt dårlig klima her hjemme. Urolig dag, men det ene drar det andre med seg og da er det kjørt den dagen. Vi er trøtte begge to og hun blir urolig da hun merker jeg ikke er like avslappet. Får håpe hun er litt roligere i natt og i morgen. Noe dritt som jeg bruker å si om slik, men det går ikke være slik at man overser alt hele tiden.

Det går litt bedre nå utover kvelden, men hun oppholder seg stort sett på badet. Fortsetter dette så er det bare å få til et opplegg slik at hun er borte litt for kanskje er det verst når hun er hjemme allikevel. Jeg tenker mer og mer på dette, men er veldig usikker på hvordan man skal administrere det. En ting er i hvertfall sikkert da må mobilen bli igjen hjemme ellers kommer hun til a ta livet av meg som for ett år siden. Nei, orker ikke tenker på det.Hr. A har festet grepet godt.

Vi får bare håpe på vårsola og at det går fort dit.