Atle Lundhaug

Jeg forsvant ut av hennes liv.

Du verden så trøtt jeg helt plutselig ble så det er best å få ut noe her før øyelokka sklir igjen. Det ble jo litt tidlig idag også og da kommer det sigende på. Vi har vært mye ute idag og jeg har vært lite snill mot en pille eske. Da gikk det ikke så verst og Gullhjertet mitt har fått slappet av litt. Nå får vi stoppe prøvingen litt for ei stund for dette liker jeg så dårlig. Denne skjelvingen som kom gjorde henne veldig redd så det er faktisk noe vi kan unnvære. Får prøve ta en prat med legen om dette. Da er vi vel i og for seg tilbake til det som har vært basis får jeg vel si. Nå er jeg forba…….lei medisiner og det å lese om piller og sykdom at det er ikke til å tro.

Vi tok en avledningsmanøver til Thonsenteret i ettermiddag bare for å få se noe annet enn hverandre og det var godt. Klokka hennes begynner å bli noen år og hun hadde lyst på en ny. En slik med stor urskive. Problemet var hvem av dem ? Den rosa eller de lilla ? Det ble en Ole Brum, ja takk begge deler. I skrivende stund sover hun med ………stemmer det ei klokke på hver arm.

Hun er glad i en kjøretur så vi gjorde turen innom gamle trakter der vi gjorde veiene utrygg med en Tempo Corvett. Det ble egentlig litt leit for alt dette er borte og hun husker ingenting fra vår tenåringstid sammen. Det er vondt å se henne slik som nå, men enda mer vondt er det at den tiden er helt blåst bort. Det er nok noe jeg alltid kommer til å føle tungt dette at alle årene vi har hatt sammen ble bare borte.

Jeg forsvant ut av hennes liv på en særdeles brutal måte.