Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe mer i dag, men så har jeg lært mye om hvordan det er i andre kommuner i  vårt land. Det er godt å vite at i Eidskog er nok det meste bedre enn de fleste steder. Det som er synd er at man vet ikke hvor bra det er før man er i en situasjon der man trenger hjelp. Om det er noe som jeg skulle ønske meg så var det at alle de fine og hjelpe / støtteordningene var noen klikk nærmere på hjemmesiden, men så er det heller ikke sikkert at alle behersker dagens digitale verden. Jeg er ikke så godt kjent med sammensettningen i bygda vår men tror vel kanskje at det er en stor del eldre enn meg. Da er fort utfordringene større. Kanskje kunne vi bruke 1 nummer av eidskogbladet til å opplyse bedre.

Jeg synes det å gi innspill både gode og mindre gode er noe vi bør gjøre overfor de som administrerer bygda vår. Vi er nok veldig flinke når det er noe vi ikke liker, men hvor blir det av de gode tilbakemeldingene ? Alle har sikkert opplevd å gjøre det beste de kan og enda få en smekk på fingrene, da går jobben tungt.

Vi kom inn i hjelpeapparatet via Sannerud Sykehus for der ordnet spesiallege Peter Otto Horndalsveen og sykepleier Jorunn S Wolden alt så det var egentlig bare å ta imot. Den behandlingen vi har fått på Hukommelsesklinikken er så bra at vi faktisk gledet oss til neste møtet. Tillit, varme og medmennesklighet er det som møter deg der og du forbinder det knapt med et besøk hos legen..Første møte med hjelpeapparatet var Malin og Gina, som du får en følelse av alltid å ha kjent. Å beskrive dem er ikke mulig med ord det må oppleves. Rådene er mange, proffesjonelle, men samtidig støttende som om de sjøl var pårørende.

Oppholdet på 2A ble en nødvendighet til slutt og her var det så mange hjelpere at jeg aner ikke hvem alle var. Å få inn en så urolig pasient som Eli var da må være en prøvelse, men det rare var at det var her hun plutselig begynte å kjenne meg igjen, en ubeskrivelig følelse. Uten det oppholdet tror jeg at vi virkelig hadde vært i en helt annen fase enn nå. Det er en fin avdeling og man møter bare smil til tross for at jeg hadde en følelse av at de jobbet over evne. Flere pleiere hadde vært fint slik at de som har denne krevende jobben slipper brenne lyset i begge ender. Stikkordet er som alltid PENGER. Jeg tror uten å se på tall at vår kommune nok bruker forholdsvis mye pr. innbygger. På 2A der sitter lege Arild Kristiansen, en fargekladd av et menneske og det ble to fine møter med ham der jeg på en fin og usminket måte ble forklart om hvordan hennes sykdom ville påvirke vårt liv. Jeg liker den direkte formen for det klarer jeg ta inn.

Til og med Helse og Omsorgsjefen Evy Anne Vestli Heggen har jeg pratet med på telefonen. Den samtalen ble også av den gode og støttende sorten. Jeg gråt nok litt og hun hjalp meg fint inn i samtalen igjen.

Sjefen vår ordfører Kamilla Thue har også via sosiale medier gitt oss sin støtte og det mener jeg er beviset på at rett kvinne på rett plass har vi. Første gang jeg så henne etter hun ble ordfører tenkte jeg » hun har jo så snille auger » Jeg tok ikke feil.

Nå har jeg prøvd å summere litt for å vise hvor viktig Eidskog Kommune har vært for oss nå som livet ikke lenger går på skinner. Det er mange her jeg skulle ønske jeg visste navnet på for alle har en del av æren for at jeg nå får gullhjertet mitt hjem på mandag og at jeg vet jeg har topp proffe mennesker i ryggen. Det gir optimisme og trygghet for vår usikkre framtid.

Så håper at jeg en gang kan få lov til å bli en tilgang for bygda som tar så godt vare på oss og ikke bare en kostnad. Jeg vet så inderlig vel hvor jeg hører hjemme.

Tusen takk til Eidskog hjemmbygda mi for å ha vist meg hvor vi hører hjemme.

 

 

Eidskogsangen

Tekst: Hans Børli (1953)
Melodi: Asm. Arnesen

Vår kjære bygd ? du smiler

så fredfullt for deg selv,

der kledd i blått du hviler

mot Värmlands vardefjell.

./.Eidskog, Eidskog ? mo og myr./.

./.og mørke vatn hvisker

vår barndomseventyr ./.

 

I disse grisne grender

i grenseskogens skjød

har harde arbeidshender

vekt kornets sang om brød

./. Eidskog, Eidskog ? slit og savn ./.

./. og tusen dyre gleder

la klangen i ditt navn ./.

 

Med tømmerstokken strevde

vår ætt i frost og sno,

men under snøen levde

en blåveisknopp av tro.

./. Eidskog, Eidskog ? vill og var ./.

./. du elsket fram i folket

et sinn som sus i bar ./.

 

Vår fedrejord, vi takker

for alt du kjærlig gav ?

fra korn i steinrøys-bakker

til graset på ei grav.

./. Eidskog, Eidskog ? dyre ord ./.

./. du har den milde tone

av sangen hennes mor ./.

 

Så vid kan vegen falle

for dem som dro av sted,

men heimen tok de alle

i avskjedsblikket med.

./. Eidskog, Eidskog ? evig grønn ./.

./. lå minnets voll og visket:

Kom heimatt, du min sønn! ./.

 

Jeg synes sangen hører hjemme her for Hans Børli var skogsarbeider og skrev den som en hyllest til bygda vår. Jeg er også skogsarbeider heilt inn i sjela.