En dag verdt å huske.

Vi fikk oss ei lang fin natt Eli og jeg og var ikke oppe før 7.30 idag, det var dette med forberedelsene til det å sove som jeg fortalte om igår. Mye søvn betyr alt. Det var bra jeg tok husarbeidet igår kveld ellers hadde nok Anette fra hjemmesykepleien tatt meg på fersken med bøtte og kost så lenge som vi sov idag. Akkurat ferdig med morgenstellet og frokosten da hun kom.

Vi hadde planlagt en tur ned til damene på Helsetunet idag og det fikk vi til. Et ble en koselig pratestund med gamle kjente for både Eli og meg. Vamp var overlykkelig over å få gå rundt å hilse på alle. Veldig moro og litt rørende å møte Facebook vennen Anna som fortalte at hun leste bloggen min, jeg fikk en klump i halsen for hun har passert 90. Det ble  tid til å besøke begge arbeidsstuene så det vil jeg påstå var en dag verdt å huske. Vi skal få dette inn i ukeprogrammet slik at vi kan gjøre dette hver uke hadde vi tenkt. Det gir Eli og meg veldig mye og jeg håper vi også sprer litt glede tilbake. Vamp er jo selvfølgerlig med og jeg tror hans fantastiske vesen gir mye glede, det er rart dette med dyr.

For meg er det en ekstra bonus med lykke å se at Eli er så fornøyd og gleder seg til disse turene ned på Helsetunet. Det er vanskelig å forstå at hun sjøl er syk når jeg ser hvor godt hun fungerer, hun er sjøl en omsorgsperson. Visst har hun Alzheimer, men kan på tross av det gi noe tilbake til andre. Dette er en av våre måter å øve i hverdagen på. Alt vi gjør går ut på å øve på å fungere så ” normalt ” som mulig. Har ikke peiling på om det er rett måte men noe må jeg jo finne på for at vi ska få noe å glede oss over.

Kjærlighet, tillit og gjensidig respekt er det vi har byggd opp vår felles liv på og det får vi betalt for nå. Tror det handler mye om trygghet for henne for hun vet at jeg alltid vil være der for henne. Det tar ikke slutt nå det er nå jeg kan betale tilbake for alle fine opplevelser hun har gitt meg. Jeg har aldri manglet noe.