Atle Lundhaug

En helg som inneholder alt.

Da var snart helga slutt og den har inneholdt alt som er mulig å få til i vår situasjon. Slitsomt, men ikke umulig. Vi har prøvd å være mye ute for da er hun mye roligere og det har jo vært vær til det også. Egentlig ønsker jeg snøen dit peppern gror for vi blir veldig låst til å kun gå rundt etter veien her. Det er for mye snø for å ta seg en tur til skogs. Skogstur med bål og pølsegrilling er liksom noe vi liker begge to og det er ikke få Ekås grillpølser vi har fortært i løpet av årene. Ekås pølser må det bare være uten så mye som en liten pølsebit i sponsormidler. Det blir også lite med foto for snøstjerner er ikke mitt favorittmotiv. Det er alle rare ting ute i skogen jeg liker best.

I dag har vi måkt snø igjen og fått tatt oss et par turer på beina. Så tok vi den vanlige søndagsturen til Vestmarka for å se til gravene og holde ved like litt barndomsminner hos Eli. Det ble som vanlig et foredrag med hvem, hva, hvor før vi gjorde turen over Helgesjøen og Ingelsrud. En bråtur innom mine foreldre fikk vi også for høvdingen har ikke vært helt i form. Han er mye bedre nå og så får vi håpe at besøket til lege i morgen bekrefter det. Vi får nok kjøre ham dit for jeg synes lite om at han kjører selv. Det er glatt under snøen.

Jeg er ikke helt fornøyd med det vi får til om dagen for Eli roter veldig og blander mye sammen. Synes hun er veldig forvirret i perioder og det temmelig mye mer enn før, men sykdommen stopper jo ikke opp heller. Når vi er innendørs så vandrer hun veldig rundt omkring. Vi har langt fra klart å få bukt med alle turene på toalettet heller da vi er hjemme. Er vi borte går det mye bedre. Eneste forskjellen er at det hender det går å avlede henne mer. Får ta en prat med legen å spørre om vi kan øke noe på kjemisk vei for det er jo veldig liten dose hun får. Håper på at det er mulig for det er fremdeles veldig slitsomt. Det samme er dette med at hun våkner hver eneste natt til veldig varierende klokkeslett, liksom ikke noe mønster. Alt mellom 01.00 og 03.00. Håper vi kan få hjelp med dette for det er ikke alltid like lett å få henne til å sovne igjen. Blir det for sent så sovner jo heller ikke jeg etterpå. Da blir det å ligge på nåler å vente på at hun våkner igjen. Det blir lite med søvn rett og slett.

Nå begynner hun den vanlige masingen om å legge seg og det betyr at jeg må legge meg også for å få fred. Hun vil ikke ligge alene så til sommeren blir det å dele av stuen til et nytt soverom slik at hun kan legge seg mens jeg sitter litt oppe vegg i vegg. Det er godt å få litt alenetid på kvelden for man har øresus. Vi får vente til det blir sommer for mye kan skje til da.

Da får jeg begynne litt forberedelser til legging her så ha en fin kveld.