Plutselig ble det en liten lysåpning for nå har vi en kveld omtrent som før. Eli har fått igjen sitt lure blikk bak trøtte øyne. Helt vanlig god samtale akkurat som før. Hun er tapper og kjemper på og jeg aner litt optimisme for enda har vi ikke begynt med medisinering mot Alzheimer, første dose blir imorra. Det er viktig å lete etter lyspunkter og idag fikk jo et. Dagen har gått med til besøk og kosetur med datter Pia. Hun er veldig fornøyd da hun hører fra jentene sine. Da fikk jeg også lurt meg til en liten tur i butikken og på apoteket aleine. Det rare er at nå når jeg har noen hos henne så har jeg forferderlig travelt med å komme meg hjem. Jeg er veldig redd for Eli og vil helst ha henne i nærheten hel tiden ellers blir jeg urolig.
Kveldstur selvfølgerlig med vår felles venn Vamp det var godt, men vanvittig glatt. Jeg har blitt veldig redd for meg sjøl for hva med henne om noe skulle skje med meg, et beinbrudd og hva da………………..? Best å tenke seg om i alt man gjør.Etter turen laget vi middag som vanlig sammen, hun var unormalt aktiv. Moro å spise middag med levende lys og koseprat.
Det ble litt støvsuging på meg før vi satte oss ned foran tv’n, vaskinga tar jeg på morran i morgen. Jeg liker husarbeide og nå kan Eli sitte litt for hun har i mange år holdt hus og hjem iorden når jeg var borte, nå er det min tur. Nå har hun fått seg en velfortjent luri sofaen men jeg sitter å skriver. Det er en god atmosfære stua på Gammelstuen. Ha en fin kveld.