Endelig kan jeg puste lettet ut.

Det har gått noen dager nå som jeg har fulgt extra godt med gullhjertet mitt for av notatene mine kan jeg se at vi har fått bråstopp og en tilbakegang hos henne. Nå er det vel slik alzheimer er at det går oppe og ned sier de vise, men jeg synes tilbakegangen har vært godt synlig over flere dager og da blir jeg urolig. En tid nå så har hun stoppet opp i det hun skal si fordi ordet ble borte. Det toppet seg litt igår da vi var på Kongsvinger for å handle inn litt mer sommerklær til henne for hun var veldig forvirret og det var helt stopp på å klare betale sjøl. Det ble noen nokså forvirrende timer for det er jo slik at man har jo en slags formening om størrelsen man ska ha og det har jo hun også, men den formening er 2 – 3 år gammel og da var hun litt mindre enn nå.

Mye mindre trening og større matlyst gjør sitt og klart at Remeron som er et antidepresiva gir også vektøkning sjøl om det er veldig lav dose hun får. Jeg mener å ha lest at medisinen mot alzheimer også gjør det samme.

Mye folk på handletur før pinse og i tillegg alt styret med å prøve klær skapte stor forvirring og utover ettermiddagen og kvelden gikk det mye tid med til å få roen på plass igjen. Jeg har jo sett at hun har falt litt tilbake igjen og var redd vi på ny skulle få problemer lik de ved nyttår.

Det ble ikke mye søvn på meg, men hun sov som en stein takk og lov. Det ble da litt søvn til slutt på meg også.

Denne dagen grudde jeg for så vi slo ned tempoet med en gang vi våknet. Så har vi kost oss tatt en tur med Vamp, en tur i butikken og besøkt mine foreldre som hun hadde lyst til og dagen gikk strålende.

Nye klær i den nye kommoden har hun fått og hun prøver stadig vekk og er fornøyd. Nå har hun litt mindre å holde orden på og som i tillegg passer.

Ensom er den nok der den står, men ikke bortglemt for humlene var stadig innom.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist