Atle Lundhaug
speilbilde
Jeg er mann og altfor gammel.

Fortiden i speilet.

I dag satte vi rekord, vi lå til kl.6.30. Vi sov jo ikke og hun var som vanlig opp og ned trappa, men vi sto da ikke opp med klærne på før 6.30. Vi har prøvd å være mest mulig ute i dag for da er det mye lettere å avlede denne vandringen som alltid ender på toalettet. Den får nesten meg til å gå av skaftet noen ganger, men hun husker jo ikke at hun akkurat kom derfra allikevel så det blir å overse det. Det er ikke fritt for at jeg tenker på hvor godt det skulle være å slippe den vandringen. Hadde det vært “ normale “ toalettbesøk “ så hadde vi hatt det helt fint selv med alzheimer.

Vi gjorde et oppryddingsforsøk i kjeller’n også i dag, men det ble med forsøket for hun orker så lite. Rart å tenke på for vi har jo alltid jobbet sammen her hjemme med alt vi har gjort og det har vært mer enn nok krefter. Litt av at det er slik har nok bakgrunn i kjemien det tror jeg. Det er jo kun 2 hun får om jeg ikke regner med sovehjelpen. Den ene bruker vi i kun 6 uker så den blir snart borte nå og så skal jeg følge veldig nøye med de neste 4 uten. Er veldig i tvil om dette er rett vei å gå så vi må prate litt om dette med legen. Håpet er at sommeren og muligheter for mer aktivitet skal forandre både hverdag og natt en del.

Hun er mer kontaktsøkende nå om dagen og det tror jeg kommer av at hun er redd. Hun har flere enn en gang idag spurt hvem flere som er her. Slik er det jo også om hun våkner og må ned på natten, jeg må følge henne ned fordi som hun sier selv “ jeg er redd “ Jeg er om mulig enda reddere for dette for da kan fort noe skje.

Vi tok oss en biltur i ettermiddag for det liker hun godt. Vi prøver alltid å legge turen slik at hun skal få en mulighet til å huske ting, men også idag ble det helsvart. Da vi svingte av ved Matrand på vei hjem lurte hun på hvor vi var. Slik gikk det.

En fin tur fikk vi da allikevel og det er jo ikke så viktig lenger heller hva hun ikke husker.

Det er en ting dette med å stå se inn i et speil. Hva ser du ? Jo du ser deg selv, men det er noe annet også. Du ser bakover. Bakover er fortid og dit skal du ikke så glem det.