Atle Lundhaug
Det å gi av sin tid
Kommunikasjon før og nå kan man si

Gaven. Det å gi av sin tid….

Gaven. Det å gi av sin tid…. Snart er det jul. I mitt litt skrudde tankesett en ren forbannelse. Jul har jeg aldri likt. Fra barnsben av var jeg ikke vant til å få så mange gaver. Mest det å se på at andre fikk ble min skjebne. For å si som sant var så var jeg ikke så glad i å få ting heller. De få gavene jeg fikk ble liggende med papiret på. Slik er det fremdeles.

En ting husker jeg fra den gang. Turene ned i stallen sammen med bestefar for at hesten skulle få noe å kose seg med. Etterpå var det å krabbe opp i oldefars fang for å sovne der hos ham i gyngestolen. Begge ga meg noe jeg alltid husker. De ga av sin tid. For meg var det den beste gaven.

Nå i dag har vi alt for å kunne kommunisere. Alle sosiale medier som bare er en mobiltelefon unna. Selv med alt vi har i dag for å kunne holde kontakt så klarer vi ikke gjøre det. Hvorfor? Svaret er enkelt, tiden strekker ikke til. Tidstyver finnes overalt. Den verste er tv med alle kanalpakkene. Foran denne avguden sliter vi buksebaken mange timer. Vi kan jo risikere gå glipp av noe.

Avguden har serier på programmet. Vi må jo se samtlige episoder på en kveld. Da må venner vente på tur.

Jeg har en som ikke kan vente.

Eli kan ikke vente. Timeglasset er snudd og sanden renner ut fort. Den viktigste gaven jeg kan gi henne er min tid. Det handler om prioritering. Hva som er viktig. Eli er ikke bare Gullhjertet mitt, hun er en venn. Hun har ofret mye for meg og ville sikkert ofret alt dersom valget var hennes. Kjærlighet og vennskap handler om å ofre noe. Kan du ikke det så lev et liv alene. Da har du det best og alle andre også.

Stein Mehren skrev et dikt

Jeg vet ikke hva tid er

Jeg vet ikke hva tid er
Kanskje en skygge som det evige kaster
gjennom alt som lever
Eller kanskje det er dødens hastighet
gjennom det rom som vi kaller et liv
I dette ene store øyeblikk
som omfatter fødsel og død i oss alle

Jeg vet ikke hva tid er
eller hvor mange soloppganger som måtte til
for å tenne det første blodets glød
Og selv om jeg kjenner ildens hastighet
gjennom solen
så vil jeg aldri kjenne det mørke
den blusser opp mot

Fordi jeg alltid vil se tiden
i lys av mitt liv, så vil jeg
aldri få vite hva tid er
Men jeg har sett soloppgangen glitre
i vingene på innsiden av en sommerfugls puppe
Og jeg kjenner suget av soloppgang
og solnedgang
der de dag etter dag drar horisontene gjennom oss

Tenk litt på tiden din og hva du vil bruke den til. En liten tekstmelding og mottakeren forstår at du tenkte på henne/ham. Det tar toppen 20 sekunder å svare. Kanskje det er du som trenger et svar en gang. Synes vi skal tenke litt på det akkurat nå i disse tider. Dette er den travleste tiden av året. Vi har så ufattelig mye penger vi skal ha brukt opp.

Husk bare en ting. Tiden du skulle ha brukt på en venn den får du aldri mer tilbake. En dag er det forsent.