Vi hoppe i loppekassa litt seint igår for klokka ble 00.00 så idag er det mye jesping her. Sjøl så sovner jeg pronto, men min bedre halvdel gjør ikke det, hun er litt som jentene våre var etter 2 glass cola 3 timer etter leggetid. Hun snur seg runde på runde i senga omtrent som en boaslange som tvinner seg stadig hardere rundt offeret som i dette tilfellet var dyna. Kl. 01.30 hadde nok dyret fått i seg offeret og sovnet mett og fornøyd. På ryggen med Uvula (drøvelen) hengende fritt rett ned i svelget og gapet oppe for å tørke tenna var lydnivået omtrent som en V8 på 1200 omdreininger. Herlig lyd på en V8……..
Den fantastiske brumminga på V8’n gjorde at filosofen så klokkas røde skjær for siste gang kl.03.15, da var det slutt og det totale mørke inntraff. I ærlighetas navn må jeg jo si at det er godt og ligge slik på sida å se at hun sover så godt. Da tenker jeg på så vakker hun er der hun ligger bekymringngsløs og rolig. Jeg kan sovne slik å vite at hun er trygg.
Det ble sein vår i år og det snøfallet vi fikk rundt den 10. gjorde leirjorda hos oss mettet med vann. Kl. 06.00 entret en ny lyd min hjerne etter først å ha passert et par ører hvis størrelse skulle tilsi perfekt hørsel, men tendensen til å høre det man vil er påtagende allikevel. Lyden av en traktor passet perfekt til den tonehøgda min hjerne ville høre og med blaffrende ører halvti koma lå jeg der for å bestemme rettning og avstand til målet med lyden. Traktor………….Massy Ferguson passet perfekt inn i mitt lydarkiv, avstand til et vidåpent soveromsvindu mot sør omtrent 150 meter. Nabo’n hadde startet opp for å få kornet i bakken å bra er det for nå begynner det å bli seint.
Da var det bare å stå opp for sola gjør at soverommet vårt er blennende lyst. Trøtt og ikke direkt i det filosofiske hjørnet sitter jeg ute i sola å skriver, en litt skjelvende hånd holder hardt i koppen med den varme oppvåkningsvæska.
Det er gøtt å læva læll, ha en fin dag.
Å vi skal på fotballcup.