Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å skrive dette, men det var jo søtt og litt morsomt og illustrerer nokså godt et av de dilemmaer man fort kommer opp i som kjæreste til en person med demens.
Vi våknet kl.6.30 etter en god natts søvn fordi nå har vi fått etablert en god rutine ved å bruke de hjelpemiddelene vi har for en god søvn. Det er helt utrolig godt for nå er vi begge uthvilt tror jeg.
Jeg våknet jo uten dyne for den hadde jeg nok ikke fått dratt over meg når jeg sovnet, vi har hus med betongvegger inni og panel på utsiden. Det betyr at halve sommeren er det behagelig kjølig inne mens om høsten når betongveggene er varmet opp, varmt som fy der oppe under skråtaket. Vi bruker jo stort sett sove under samme dyne, men nå med den ubudne gjesten Alzheimer mellom oss då hender det at jeg må velge bort akkurat det. I gammel vane krøp jeg inn under dyna til Gullhjertet mitt ettersom også hun var våken. Uthvilt glad og fornøyd ga jeg henne et kyss på kinnet og la armen rundt henne.
IKKE KLÅ !!!!! 😂 kom det fra dama under dyna og slukøret som en hund trakk jeg meg tilbake under min dyne og lo litt enda det kanskje ikke var så morsomt tross alt. Jeg glemte min egen regel nr.1, vent å se hvor hun er !!!!
Det er litt viktig og la henne sjekke meg inn i minnet for hun husker jo ikke så mye fra dagen i går når hun våkner. Det fyller seg på litt etter hvert som morgenen kommer på. Noe husker hun og noe er blitt bort dessverre, men slik er det.
Håper dette er info for dere som andre kan ha nytte av for det går litt tregt i oppstarten hos alle tenker jeg. Bli ikke fortvilet ford om du er en fremmed i felles seng en stund på morgenen for det går seg til litt om litt. Litt avstand er bra for husk du er ikke du selv om du føler deg som det.
Ha en fin tirsdag.