Bildet har en god del med det jeg tenker på å gjøre. Tjukene er en sopp, men det er mange forskjellige av dem. Slik er det også med skader på hjernen. Kanskje skulle legene lete etter likhetene istedenfor å konkludere med at alle er ulike. I det øyeblikket man tenker det så har man jo på et vis fortalt seg selv at det er nytteløst å lete. Hva er likt og hvorfor høres mer ut for meg som et riktig utgangspunkt. Litt irritert på » det er ikke to tillfeller som er like » Vi bruker noe timer i uka sammen med ulike personer med kognitiv svikt og jeg synes det er svært mange likheter. Da kunne vel flere hatt muligheten til å klare seg like bra som Gullhjertet mitt. Er det så sikkert at alle medisiner gir ønsket resultat. Vi fikk først positive resultater når vi kuttet ut det meste. Kun den mot Alzheimer er igjen og ingen er jo sikker på at den virker heller. Selvsagt tør vi ikke ta bort den for vi vet jo ikke. Jeg greier ikke ta inn dette med at det er » så mange som tror » Skal lure på hvor kreftforskning hadde vært om man hadde trodd så mye.
Vi vil jo egentlig ikke noen gang få noe som fjerner demens når det er slik. Men det er jo noe jeg tror.
Nok om det og over til noe mye kosligere for tirsdag er en av våre besøksdager nede på Helstunet. Det er noe vi gleder oss så mye til at det er det stort sett heile uka dreier seg om og jeg vet ikke hvor mange ganger Eli spør » er det idag » Vamp glømmer han er gammel når vi kommer dit for han har det veldig travelt med å komme seg inn. Jeg tro vi gledes like mye over dette alle sammen. Exta gledlig idag siden jeg vant Yatzy runden, det hører til sjeldenheten og så sjelden er det at det har aldri skjedd. Vi håper å kunne fortsette med dette.
Vi satt litt lenge idag for vi pratet endel og ble enige om at nå må vi begynne å stå på egene bein heime. Nå er tiden inne til å klippe navlestrengen til hjemmesykepleien. Det har vært tryggt og godt og veldig koselig å ha dem på besøk, men det er jo nesten for missbruk av tjenester å regne. Nå får andre som trenger det mer få vår tid. Savne dem kommer vi garantert til å gjøre, men jeg regner vel med at vi ser dem på Helsetunet.
Idag har vi vært late, men en kveldstur med Vamp ble det. Jeg er trøtt og øya mine er uvenner med brillene så det svir i dem. Likheten med en vampyr er stor. Det ble mye ståk igår og vi får kalle det Erna effekten. Det er jo litt av baksiden av medaljen med å gå ut offentlig man må tåle det også. Innlgget til statsministeren er nå delt på Facebook over 2000 ganget, hvor mange ganger på Twitter vet jeg ikke. Da ble det veldig mange som kunne lese den og det er bra for alle som sliter med dette i hverdagen. Fint å få være en del av dette og samtidig få vise frem at det kan gå mye bedre enn noen tror. Når jeg satt aleine den måneden Eli var vekk lest jeg i mengder, men ikke et innslag om noe positivt. Det gjorde meg enda mer trigget på at dette skal vi klare, men det er ikke sikkert alle tåler så mye negativitet. Akkurat nå satte hun på tv’n og fant en kanal hun ville se på uten hjelp av meg. Det var ikke mulig i slutten av januar, så til dere som har det som jeg hadde det STÅ PÅ FOR DIN KJÆRE FOR BELØNNINGEN KOMMER.
Den gjør det for vi er rimelig vanlige mennesker Eli og jeg.
Ingenting har forandret seg. Da bærer jeg deg.
Det var det jeg lovet Gullhjertet mitt når hun følte at alt var slutt. Det gjelder fremdeles og det kommer det alltid til å gjøre så lenge jeg kan ta opp auga om morran og Eli vet at dette er vår heim.
Vi skal sikkert igjennom vanskelige tider igjen, men nå har vi greid det en og kan greie det igjen. Det handler om å dele for oss. Dele gleder, men også sorger slik vi engang lovet hverandre.
Jeg elsker deg var noen ord før som vi sa, men nå er det i tillegg en varm følelse som handler om tilhørighet. Vi er heldige som aldri trenger tvile. 💓💓💓