Kjærlighet gjør blind.

Slik omtrent ønsker jeg at livet skal være. Nært og oversiktig med det som skremmer i behørig avstand fra der jeg befinner meg. Slik ble det ikke, jeg havnet midt i det jeg kunne skimte på avstand, det som var så skremmende. Jeg så ikke tegnene og satset alt på det som var så nært. Kjærlighet gjør blind sies det. Kanskje var det derfor jeg ble blendet.

 

Så tynne er trådene som holder livet sammen. De trådene blir først synlige da alt er forsent. Forsent til å snu, forsent til å forandre retning. I et vindpust er alt borte. Det henger sammen så lenge det er vindstille. Kommer en vind må du skjerme med kroppen. Hvor lenge kan du stå i ro og skjerme ?

 

 

Prøver samle bobler, men samme hvor forsiktig jeg er så ender det opp med at noen kommer seg unna og noen sprekker. Jeg vil ha to store bobler, men kommer aldri til å klare samle dem til det. Så prøver jeg igjen og igjen til alle blir borte som jo de må, ingenting varer evig.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist