Dødstrøtt etter en fridag.

Det er litt moro å sitte her ved veien til Sverige å se bilene suse forbi. Det er en og to i hver bil og alle har et felles mål, billiglandet Sverige. Handlelista mi når er kort når vi drar over grensen. Å spare kr.30 på en firepakk cola som jeg egentlig ikke trenger med å kjøre bil 40 km er liksom ikke helt mi greie. Heller ikke synes jeg det er så veldig sosialt å bli påkjørt av en låghalt eldre mann med sixpence og rutete fra 1978 for de er det flest av. Snåle pensjonister uten boliglån er ikke koselige i handlekø, i hvert fall ikke på polet der det blir litt trangt mellom hyllene når alle på død og liv skal fram samtidig. Fyllt opp til randen av kartonger med vin og brett med øl og gjerne 4-5 flasker med brunt innhold. For et julebord tolletaten får dersom de stoppet et par biler om dagen nå.

Vi da ? Jo Vamp og jeg har sitti med kaffebålet vårt vi langt fra veien med konsert av en gjeng svaner som ikke synes -12 er noe. Vi lar oss ikke vippe av pinnen med julestri og gavekjøp. Egentlig har jeg ikke lyst til hverken få eller gi bort gaver i år. Hvorfor bytte penger slik og egentlig ikke få noen ting. Våre barnebarn vil jeg tro får alt de trenger før jul, under julen og på salget etter jul.

Jeg har mistet lysten på å feire. Det er vår 2. jul i alzheimer’s skygge og alt som ikke handler om å få en bedre hverdag har 0 interesse.

Nå var det snart slutt på fridagen min og hun ringte for 6. gang og minnet meg på henting kl.13.30.

Det er vel bra det for så er jeg da tross alt savnet. Snart så blir det hjem for nok en ettermiddag med å avlede oppmerksomheten bort fra rommet med hjerte på døra. Dette med håp om at 24. pk Lambi skal vare i 12 dager. 12 dager er et mulig oppnåelig mål. Det å unngå bretting, rulling, gjemming og til slutt kasting av ubrukt dopapir under hver busk når hun tror jeg ikke ser er kanskje mulig å snu, håper jeg.

Ja,ja jeg har jo før en gang fortalt at Adam neppe var så lenge så lenge i paradis før han så at Eva var naken. Akkurat som Adam ble jeg kastet ut av paradis for 1 time siden, da var det slutt på roen og vandringen fram og tilbake på hjerterommet begynte på nytt. Så lenge vi kan være ute og en stund etter at vi kom inn går det å avlede, men så er det ubønnhørlig slutt også. Det er litt som om alle anstrengelser til det motsatte er visket bort og så er det å begynne på nytt. Slik det er nå er det denne uroen vi må behandle ikke alzheimer. Det å få uroen til et minimum og søvnen på maximum er en nødvendighet for at vi skal kunne av i det minste et ½ liv. Skulle vel tro at det er noe legevitenskapen kunne gjøre for å hjelpe.

Siste forsøk på det leverte jeg til destruksjon på apoteket i dag og jeg får vel si at den tette oppfølgingen som fulgte den esken var en telefonsamtale den 10/11 så takk for hjelpen. Kan med hånda på hjertet og med stor sikkerhet si at i 2019 så koster dette samfunnet 1,5 mill for mer enn ett år til kommer jeg aldri til å klare dette slik ståa er her nå om dagen. Jeg er solid forbannet og en god del annet også og det er veldig fristende og lage førsteside av dette etter hvert. Ikke det at jeg tror det hjelper oss så mye, men det vil kanskje hjelpe andre. Så kommer jeg til å få mld om at jeg er bitter, men jeg er som sagt forbannet. Blir jeg bitter så sier jeg ingenting, slik er det.

Jeg har et veldig bra nettverk og jeg ser jo det at slik det er her så er det nokså vanlig i dette med demensomsorg, man er nokså aleine. Lokalt har vi all støtte her i vår kommune, men de som hadde tatt på seg ansvaret fra førsten av er neimen ikke mye å lene seg til.

Det var noen som fortalte meg at en legespesialist hadde sagt til en pårørende “ det er du som er pasienten min “ Det skulle jeg ønsket meg som tekst i en lærebok om demens.

Det er stor kontrast til det stille rolige liv Vamp og jeg hadde ute i skogen idag. Før gikk vi sammen alle tre og koste oss med bål og kaffe, men nå har hun ikke lyst så det passer bra med disse to dagene på dagsenteret. Hun ringte mye i dag også som hun gjør når hun er urolig og da får jeg veldig dårlig samvittighet både overfor henne og de som må ta vare på henne når hun er der. Får håpe vi kan få løst dette med uroen etter besøket hos fastlegen på mandag.

Risperdal er jo brukt med gode resultat på andre så hvorfor ikke på henne. Min viktigste kilde for info er andre pårørende og jeg håper at legen også synes det.

Nå er det bare å håpe at natten blir rolig for nå er jeg dødstrøtt og det på en fridag.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist