Det er jo ikke slik at jeg gruer meg for å besøke Gullhjerte mitt. Jeg gruer meg for å se forandring på henne dersom det er noen. På bare 3 besøk har jeg blitt så var at jeg legger merke til den minste ting. Det er som å gå i ukjent terreng da legger jeg merke til alt som avviker fra det jeg synes er naturlig. Veldig plagsomt for nesten alt hun sier blir som spillt inn på bånd. Jeg blir veldig sliten i hodet av den analysejobben som gjøres der oppe under hårfestet. Liker det ikke for da kan natten bli en seig foreteelse slik som i forrige natt.
Jeg har vasket klær til Eli og strøket de som var tørre slik at hun får nytt. Det er jo ikke nødvendig for det er jo vaskeri der, men jeg har blitt vant til denne jobbe. Så er det jo også dumt å kjøre ¼ maskin. Jeg har ikke nok klær selv til å fylle opp. Jeg synes det er litt stas også da å sørge for at hun har reint tøy for så blir hun fornøyd og vet at jeg bryr meg.
Så ble det da ettermiddag til slutt for jeg synes det er litt godt å ta turen ned til henne selv om det er veldig ubehagelig. Hver eneste gang har jeg mest lyst til å ta henne med hjem. Det er bare det at nå etter 14 dager opplever jeg at hun sitter i sofakroken sammen med de andre med heklinga si og kan sitte der å prate også etter jeg har vært der litt. Selvsagt begynner hun jo å si at hun vil hjem etter en stund og da at jeg ikke er glad i henne mer. Holder hun på slik en stund så kommer det vonde i magen tilbake. Hun jager jo opp seg selv på en måte. Det var vel da man skulle klart å finne en avslutning på besøket. Jeg må jo prøve lure meg ut på et vis og i dag gikk det fint. Det er fort glemt at jeg var der og godt er det for det skal ikke være leit for henne. Jeg ventet på deg sa hun idag da jeg kom og jeg sier gang på gang at jeg kommer å ser til deg. Da blir hun litt glad og litt furten så klart. Jeg tror det går seg til dette, men det er ikke gjort i ei håndvending.
Ellers tror jeg det er mange smilefjes på 3c da jeg kommer for Vamp har blitt godt kjent med de andre beboerne. Han er alltid god og snill Vamp og tar gjerne imot en klapp eller to.
Jeg har litt mindre å fortelle nå om dagen, men slik er det jo for nå har vi jo ikke døgnet rundt sammen Eli og jeg. Livet leker ikke akkurat nå om dagen og det tar også for meg å venne seg til dette. Tror nok aldri jeg klarer det, men så lenge jeg kan se at hun får det bedre så får det være som det vil her heime. Det var kanskje feil veivalg dette når man ser på hvor mange som er innom her for halvparten forsvant nå som Gullhjerte mitt flyttet på sykehjemmet. Nå valgte ikke jeg det for meg, men for henne som jeg er så glad i. Hun skal ikke gå rundt å ha angst og smerter hver dag for at gubben hennes ikke vil ha et liv alene. Vi skal ikke ha et liv hver for oss fordi vi ikke bor i hjemmet vårt sammen. Det blir min nye oppgave og flytte hjemmet vårt ned til der hun bor. Hjem er jo for meg der Gullhjerte mitt er akkurat slik som det var for henne engang. Flytte det hjemmet gjør man med kjærlighet og omsorg. Det skal jeg klare.
Så var det snart lørdag og det er vel bare å tusle til sengs.