Våknet litt sent i dag, men det er jo godt å få sove litt ekstra for en gangs skyld også. Hadde
tenkt å rive av litt sengetøy for vasking, men får prioritere litt å rydde opp i kjøleskap og
fryser etter at jeg kjøpte kjøl/frys i går. Dette tror jeg blir bra for nå kan vi ikke kjøpe så mye
om gangen. Det blir jo kastet uansett.
Det er litt trist og sitte spise frokost alene og tankene er parkert hos Gullhjerte mitt. Synes
hun har vært borte lenge og det er bare 2 netter. Koste meg litt med andres blogger på
morgenen her og havnet på morodama Janne.
Innlegget hennes denne morgenen, Hrr og Fru ga meg en solid rundtur i Eli og mitt liv. Det
rørte meg veldig og jeg ble jo sittende å tenke på amt vi har tapt på den veien alzheimer har
staket ut for oss. Jeg hadde også ei hånd å holde i da vi la oss og noen å legge armen rundt
da vi våknet. Jeg har det fremdeles, men for det meste blir hånda tatt vekk og armen løftet
av. Vi legger oss og våkner opp begge to med en fremmed. Kjærlighet er til låns og det er
ingen selvfølgelighet at det alltid er der, du må jobbe for den også. Jeg jobber og jeg jobber,
men belønningen uteblir, følelser når ikke frem for veien dit er lukket og jeg kan ikke koden.
Den er det bare hun som har.
Jeg synes Janne beskriver det så godt hva kjærlighet er så les det og føl litt på det. Hvordan
er det i ditt liv? Blir du gladest når du får en ny mobil, nye klær eller en sydentur? Kanskje
skulle du glede deg mer over blomstene du aldri fikk på en minnerik dag. De små ting,
kaffekoppen du fikk i solveggen, oppvaskmaskinen som var tømt, det bildet som plutselig
hang der du ønsket. Les det Janne skriver og så vil du se kontrastene til det livet jeg lever
med min kjære, vi ble frarøvet det du burde ta vare på. I dag er en fin dag å begynne ta vare
på de små tingene. 5 reker og ½ vinglass delt på to blir uendelig lite, men når du sier “ ta det
du kjære” da blir det et festmåltid. Slik er kjærlighet, det er de små ting som teller mest
Nå har vi gjort nyttige ting hele dagen og etter støvsuginga har Vamp og tenkt å vandre en
tur oppover elva. Det er veldig lite vann så det er fin trening for to gamle gubber.
Det ble en fin tur midt i elva og du store allmektige for å mye fine insekter vi så. Det var
mange øyestikkere, men de er ikke så lette å ta bilder av så lenge den kvinnelige delen er
der. Jeg fikk noen brukbare bilder av Calopteryx virgo, Blåvinget vannymfe. Det er den
mannlige delen som har denne utrolige fine fargen. Vi ble sittende der i elva å se på
hannene jage hverandre en god stund, men det begynte å skrike i tarmene så vi gikk heim.
Nå sitter vi her da Vamp og jeg og savner jo Eli litt så det skal vi bøte på med å kjøre 4hjuling
ned for å vanne tenker jeg, men først må vi slenge en laksebit på grillen. Har ikke spist siden
frokost.
Kos dere i kveldssola.