Ja, hvor skal jeg begynne. Jeg sov litt lenge i dag for det tar forholdsvis lang tid å sovne. Selv om jeg har det bra så er jo tankene på seilas dit Eli er. Vi har tråkket så mye sammen at det ville vel være rart ellers. Alt har jo vi gjort sammen og jeg kan kun huske en gang jeg har vært på noe uten Eli og det var på Elmia skogsutstilling. Ellers har vi brukt hverandre som venner og vi har ikke hatt behov for så mye annet. Får vel lov til å si det at det er jo dobbelt trist da det skal ende slik. Som jeg har sagt før så har vi fått ødelagt alle drømmer og jeg vil si det så sterkt, vi har fått ødelagt vårt liv for alltid. Ingenting vil noen gang være lik det vi hadde. Eli vil jo forsvinne mer og mer inn i sykdommen og tiden da hun lå på armen min vil aldri komme tilbake. Bittert, visst er jeg bitter på livet som har gitt meg mine siste år i ensomhet mens jeg får sitte å se på den jeg elsker blir forsvinner. Det skjer jo at folk dør i vår alder, men Eli får ikke lov å dø. Hun skal vandre rundt som en zombie til hun dør, man dør faktisk av alzheimer. På dødsattesten står det noe annet, men det er alzheimer som er den virkelige årsaken. Den ødelegger viktige områder av som vi trenger for at kroppen skal gå på autopilot. Høres brutalt ut, det er brutalt. Ikke noen god tilværelse dette og det kommer heller ikke til å bli det. Jeg klarer ikke se for meg et liv uten henne. Nå er det snart slutt på fredagen og det virker som hun har vært borte i evigheter. I går da vi var og vannet gravene så tok Vamp og jeg en tur innom Skotterud. Da fikk vi se ryggen til Eli på veg opp til Helsetunet. Det var omtrent som å få ei klubbe i hodet å se henne gå med ryggen mot meg sammen med en annen. Det var utrolig vondt for hun brukte ofte gå å møte meg på veien da jeg kom fra jobb. Da kom hun meg i møte ikke gikk fra. For meg er det stor forskjell. Jeg var innom Helsetunet i dag i ærend. Men jeg turde ikke snu meg å se opp for hadde jeg sett henne så hadde jeg snudd og hentet henne.
Vanskelig dette.
Jeg tok en bråtur til nabolandet i dag for å bli kvitt noen flasker som har hopet seg opp her. Vi har ikke levert siden jul. Det er alltid koselig å møte kjente og enda koselig å møte kjente gjennom bloggen. Tusen 💓 lig takk Grethe for at du kom bort å slo av en prat. Det å treffe på noen som kjenner historien er veldig godt. Da føler man at det er verdt noe å utlevere seg selv på denne måten. Lesere er jo på en måte også viktige støttespillere.
Dessverre ble ikke hjemveien fullt så koselig for jeg kolliderte. Eneste bra med det var at Eli ikke var med. Så du vær snill husk blinklys da for med sol i øya kan fort bilen bak deg misse at du skal sving av. Da sier det BANG 💥
Det sa bang.
