Så var vel vi tilbake til dit det blir enda verre tenker jeg for i dag våknet Gullhjertet mitt kl. 4 igjen og det var ikke mulig å gå henne til sengs igjen. Nærmest i protest gikk jeg til sengs igjen, men da ble det bare opp og ned trappa på henne så det gikk jo ikke lenge før jeg bare sto opp. Alt som kunne gå galt gikk galt og det ble bare som i en mardrøm alt sammen. Skal være ærlig å si at da jeg på nytt måtte tømme et smekkfullt toalettpapir lager var det farlig nær en eksplosjon. Lageret gikk knapt nedi en 10 kilos hundemat sekk. Bedre ble det ikke da jeg fant ut at hun hadde funnet lagerplassen der jeg gjemmer rullene. Det var en rull igjen så på ei uke har det forsvunnet 23 ruller. Det eneste som berget meg fra fullstendig å flippe over var at vår hjelper fra hjemmesykepleien kom. Så nå må jeg virkelig spørre om det kan bli verre enn dette uten noe som helst hjelp av kjemien. Kan det bli verre uten medisiner ? Det vi trenger er 10 timer søvn SOVEMEDISIN all annen dritt kan bare SEPONERES heter det vel på hvitefrakkspråk. Det eneste hun blir merkbart bedre av er paracet og sobril. Nei, Vallergan blir neste resten kan bare leveres på apoteket. Det var dagens forbannelse over legevitenskapen.
Livskvalitet heter det som sykehuset kjemper for å få til det for min far og det gjør de betraktelig bedre enn jeg føler at blir gjort for Gullhjertet mitt. Skal gi all heder til Sykehuset Innlandet Kongsvinger for den behandlingen de gir til ham. Det går veldig opp og ned, men tatt i betraktning hvordan det var for litt over ei uke siden så vil jo jeg påstå at det er mange ganger bedre nå.
Nokså frustrerende dette at ting på nytt snur til enda verre her hos oss og man tenker jo at all jobb er forgjeves. Spesielt nå hadde det vært veldig mye enklere om det hadde fungert bedre her. Sikker har dette med far en påvirkning, men det må jo være nettopp det som burde være enklere når man allikevel putter innpå ting med all fandens bivirkninger. Jeg føler det som om vi kun sitter igjen med bivirkninger og ikke mye på den positive siden.
En lege fortalte meg engang at ingen fikk alle bivirkningene. Jeg synes vi har fått det meste jeg da og hver gang jeg leser om noe så finner jeg ut at virkningen er svært så begrenset på demente. Er det noen som egentlig vet noe som helst om hvordan man skal klare dette ? Ja nå glemte jeg jo alle disse miljøtiltakene som alle foredragsholdere messer som presten om.
Jeg er deprimert, trøtt, forbanna lei alle som TROR så mye. Skulle ønske at alle som forsker på dette og de som sitter på pengesekken hadde et Gullhjerte der heime med Alzheimer. Selvfølgelig mente jeg ikke det, bare litt.
Fyller opp et vinglass til randen og skrur av verden for et øyeblikk.
Ha en fin kveld.