Lånte ord om en solnedgang som kom og forsvant.
Med glassfilter og lang eksponering får man fargerik solnedgang nå det er tåke.

Lånte ord om en solnedgang som kom og forsvant.

Lånte ord om en solnedgang som kom og forsvant. Sitter og jobber litt med bildene mine å tenkte om det fantes et dikt om solnedganger. Hans Børli var jo en skogens mann så der var det lett å finne noen ord. Dette med skogen og opplevelsene der har vi felles salige Hans og jeg. Vi har faktisk delt bålvarmen sammen. Det var oppe på Herkerudhøgda under tømmerhogging sammen. Slik var det da at ord ble til bilde og ikke omvendt.

Hymne til solnedgangen

Jeg har ikke sett
kunstskattene i Eremitasjen

eller Vinterpalasset i Leningrad,
ikke Louvre-samlingene, ikke
Musée d’Art Moderne i Paris,
men jeg har sett sola gå ned
over Hesteknatten.

I dager med lettskyet vær
henger kveldshimmelen ut
en østerlandsk eventyrprakt:
Ultramarin, sinober, oker og gull,
alle fargene på Guds palett
toner sammen i en overjordisk velklang
vest over disblå, tankefulle skoger.

Det er rart å tenke på at
bakenfor denne overdådige himmelranda
fins bare skrinne furuåser, tjennsputter,
storrblakke myrdrag innover mot
Fjellskogen
der minnene fra min barbeinte barndom
lyser bleikt som skogfioler
langs strendene av Børen sjø.

 
Å ja, – du drømmer vakkert,
mitt fattige land. Du løfter
jordens mørke, stienes mumlende
tungsinn,
blommer og fuglesang – alt
løfter du i lys av legende
opp i himmelen.

Hans Børli



Det ryker på Sjøli fra pipa på Kommuneskogen.
Litt holkeføre ved Nystuen byggefelt.