Bobla i livet, livet i bobla går vel egentlig ut på det samme.
Fra slutten av september legger som kjent Vinteren seg som et likklede over oss og landet. Odd Børretzen

Bobla i livet,livet i bobla går vel egentlig ut på det samme.

Bobla i livet, livet i bobla går vel egentlig ut på det samme. Jeg står opp gjør det jeg skal eller har planlagt. Jeg besøker Eli. Tar henne med hjem. Så er det kveld og jeg krabber ned i saccosekken igjen.

Vinter er en slags ventetid. Jeg venter på noe som aldri kommer tilbake. Ikke en gang våren med lysere tider kan få tilbake det. Født i november alltid bli i mørke leste jeg i en eller annen bok. Kanskje er det skjebnens lune grep som har bestemt det. Slik tror jeg jo ikke på. 

Sin egen lykkes smed er dessverre et ordtak og kun det. Jeg gjør ting jeg gleder meg over som alltid. Bare det at jeg har ingen å dele gleden med.

Bobla er et sted jeg søker skjul når det stormer som verst.

Bobla er et sted jeg søker skjul når det stormer som verst. Slik som lørdag. Alt møysommelig bygd opp gjennom 15 måneder borte på et sekund. Har prøvd være noe for Eli gjennom tiden hun har bodd på sykehjemmet. Alltid tilstede for at hun skal føle samme trygghet med meg som der hun bor. Så er jeg liksom tilbake til start som så mange ganger før. En start som jeg ikke helt vet hvordan skal være. Trodde jeg hadde funnet veien nå, men nei tydeligvis ikke. 

Idag er det tirsdag, klokka på Nordfjell slo 10 slag. Vi går Vamp og jeg uten mål og mening. Oppe i hodet er kverna i gang. Knuser alt til små biter i håp om å finne en liten bit som passer i det store bildet. Finner jeg den? Nei, men kommer alltid til å lete uansett.Det er biten jeg trenger for å forstå hvorfor det blir kaos akkurat nå. Nå er det jul nr.4 det skjer.

7 dager igjen til dagen jeg vel egentlig hater. Da er det 7 dager til jeg må ha en plan på beina. Jul med Eli på beste måten. Ansvar det er mitt også. Timeglasset er for lengst snudd og det kan være siste jul sammen.

Da jeg blir alene skal jeg da til et sted uten så mye jul. Hvor det er vet jeg ikke helt, men det finnes. Et sted på kloden må vel være julefri sone.

En skulder å hvile hodet på når fortvilelse og usikkerheten herjer.


2 Kommentar postet

  1. Det må vel være noe som kan gi deg litt glede i livet. Du er vel stort sett frisk og du har vel unger, barnebarn og ikke minst Vamp.Mange opplever jo å miste den de elsker, både gjennom sykdom, død og samlivsbrudd, men man kan jo ikke gi opp alt for det. Ønsker dere en fin jul selv om du skal være alene.

  2. Ønsker dere en fin jul, så fin som det går. Solen snur,og det blir bitte litt lysere hver dag. Håper du fortsetter med bloggen når du har lyst, og krefter til det.

Kommentarer er lukket