Så har vi satt oss ned å ser på et program fra Madagaskar, der skulle man vært med kameraet. Utrolig natur som man får håpe består for alltid.
I dag har vi revet en halv vegg mellom spisestua og stua så da ble åpningen dobbelt så stor og allerede nå kan vi kan vi kjenne lufta fra varmepumpa like ned i tvkroken. Der har vi egentlig tenkt å bygge et soverom til oss. Vi får gjøre oss ferdig med åpningen først så får vi se. Tanken med det vi gjør nå er jo at Gullhjertet mitt skal kunne klare seg hjemme selv om jeg skulle bli borte. Jeg vet jo at sjansen for det at jeg blir borte før henne er kanskje ikke så store, men jeg må planlegge for det synes jeg. Hun har vært flink i dag og hjulpet til å bære ut det jeg rev ned. I morgen skal vi hente materialer til åpningen så da kan hun også hjelpe til.
Som vanlig er det full inn på huset hele tiden, men så lenge vi er hjemme hos oss selv får det bare være slik. Jeg orker rett og slett ikke prøve å begrense det. En annen ting som uroer meg er at nå har hun gått enda mer ned i vekt og har siden 1 mai har hun mistet vel 8 kg. Hun gikk jo opp 9 kg, men nå er snart alle borte enda hun går på antidepressiva. Det sammen med de hyppige besøkene på huset og smertene i magen liker jeg ille dårlig. Godt det ikke er lenge til den undersøkelsen av magen hennes. Håper vi slippe mer sykdom for det greier seg godt med Alzheimer.
Det kan vel hende det blir litt forandringer her på bloggen for det er ikke så lett alltid å få til 2 innlegg om dagen alltid. Det får bli som det blir.
Nå har jeg fått mange mld i dag som alle går på at dere håper jeg lar bloggen leve. Jeg takker for støtten og helst vil jeg jo det for jeg håper å dra med meg flere som blogger om samme tema.
http://kagjert.blogg.no hun har alzheimer og blogger om det å leve et liv med alzheimer diagnose.
http://likast.blogg.no blogger som pårørende akkurat som meg
Flere bloggere med tema denne forferdelige sykdommen vet ikke jeg om. Vi er 3 og jeg tror nok vi alle er enige om at dette har forandret vårt liv til noe helt annet enn det en gang var.
Da må jeg sørge for at Gullhjertet mitt får medisinen sin, ha en fin kveld.
