Å si at denne dagen var enkel ville være en skikkelig løgn for det ble det helt motsatte. Først nå utover kvelden har det begynt å gå greit. Dette var jeg vel forberedt på, men trodde det skulle bli slik i går egentlig. Akkurat som tidligere så var hun oppe før hanen i Mobråtan hadde satt begge beina på vagglen. Hanen er ikke oppe kl.4, men det var Gullhjertet mitt. Får vel kalle meg søvngjenger da jeg fulgte henne ned samtidig som jeg forbannet meg selv fordi jeg ikke hadde tatt en bit av stua til soverom mens hun var borte. Jeg hadde klart å få det ferdig, men turte ikke for det ville blitt en stor forandring. Hun er redd og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fulgte henne ned før hun sovnet igjen.
Jeg hadde kjøpt inn blomster til i alt 5 graver som vi har ansvaret for og de måtte ut i dag. Det er to på Vestmarka og tre på Matrand. Det ble litt mye styr for blomster liker Eli og når det skal fordeles og så plantes ut så ble det akkurat litt for mye for henne. Det burde jeg ha tenkt på og fordelt det over to dager, men så er det enkelt i etterkant da. Det ble i mitt tempo og det er litt for høyt for henne. Så var det også et par graver hun ikke kunne forstå hvorfor vi skulle stelle heller. Slektshistorie egner seg ikke for en med alzheimer, det er helt sikkert. Det ble for mye styr og da blir det mageproblemer, hun får vondt. Det er vel en fare for at de sitter i hodet på et vis, men nå skal vi jo ta en siste sjekk på det mandag hos Volvat. Om man skal håpe på at de finner noe eller ikke det er spørsmålet. Finner de noe så kan fort det bli verre enn å forsøke avlede slik jeg må gjøre nå. Tør ikke engang tenke tanken på kanskje et sykehusopphold.Best er om det er psykosomatisk eller hva det heter.
Som sagt så ble det en seig dag, men mest fordi tempoet ble for stort som det jo blir når man skal gjøre alt på en dag. Nå venter litt tvkos og avslapping før vi prøver ei ny natt som jeg håper varer litt mer enn til kl.4
I dag ble det som sagt litt ute av kontroll.
Ha en fin kveld.