Livet jeg ikke fikk.

Da er det dagen for litt fri på Vamp og meg, men idag var det ikke så koselig å reise fra Gullhjertet mitt. Noen ganger er det verre og som regel kommer det av at jeg liksom har følelsen av en slags avstand mellom oss. Vi har ikke hatt denne kjærlige måten å være mot hverandre på denne uka. Det er litt slik at hun har trukket seg litt unna og er ikke så glad for å bli tatt rundt. Da er det ikke så mye annet enn å la avstanden være der for jeg ønsker jo mest at hun skal ha det bra. Det fører jo litt til at stillheten råder og at jeg jo får en følelse av mer å være sykepleier enn kjæreste. Det er mest på kvelden og morgenen det er merkbart så det varer jo egentlig ikke så lenge tror jeg. Egentlig så vet jeg jo ikke det ettersom vi da driver med andre ting utover dagen. Uansett så føles det veldig ubehagelig. Det kommer jo også litt mer spørsmål om jeg har bodd her lenge og slikt.

Jeg er i hvert fall blitt mer obs enn for bare ei uke siden. Det er vel slik det er for det er sjelden alt er bra så veldig lenge. Det er vel dette som er gangen i det med Alzheimer og jeg skal vel få med meg relativt mange utforbakker i løpet av det kommende året.

Høstdepresjon på gang tro…….

Det har ikke vært noen fin dag og det går kun i tunge tanker. Jeg har fått bruke sopelimen med stålbust for å bli kvitt det verste. Selv om jeg har prøvd å gjøre skikkelig rent inni hodet så står det alltid en ny tung tanke på lur og det tar visst aldri slutt. Kanskje er det pga at vi snart har 1 års dagen på gang. Det må vel være det verste året jeg har opplevd i mitt liv. Det så så enkelt ut for 1 år siden, men der tok jeg feil. Sykdommen har jo gått så langt på dette året som jeg trodde den ville bruke 5 år kanskje mer på. Selvsagt tenker jeg da i forhold til hvor sakte det gikk på svigermor, men nå vet jeg jo bedre.

Det går jo veldig bra med henne når hun er på dagsenteret, men det er et litt annet scenario som åpner seg når vi kommer hjem. Da blir det mage og porselen så det rekker. Det å avlede blir ikke like lett når det gjelder hjemme. Vi sover jo ikke hele døgnet.

I morgen får vi besøk og kanskje det hjelper på humøret. Det er sjelden jeg tenker tunge tanker i dagevis, men nå var det langt unna lett. Jeg ble liksom så veldig glad da testen på Sanderud ga så gode resultat, men så gir jo ikke disse testene noe klart bilde om hvordan det fungerer i praksis. Jeg var ikke helt forberedt på å måtte bruke 2 dyner etter den.

Pleierens jobb er noe jeg ikke helt klarer å se at er det som er vårt felles liv.