Med kaffe i trekoppen og tskjorten i en tull på golvet sitter jeg her i sola og prøver få med meg ting som har skjedd. Vi var som vanlig oppe med sola 05.30 så da er frokosten forlengst unnagjordt hos oss. Får kose seg litt til før Eli skal ha medisinen sin og støvsugeren kjøres for fullt. Litt gulvvask må også til for det er fredag. Sommeren som man gleder seg til er kanskje en plage for du verden så mye det er å gjøre. Vi har som sagt nedprioritert mange ting, men det kommer til å koste meg mye jobb til slutt det ser jeg jo. Det er bare det at alt tar så mye lengre tid enn før og det meste er jeg alene om nå. Eli får kose seg med blomstene sine og da har hun nok vil jeg tro.
I går kveld fikk jeg mitt etterlengtede medlemskap i IG_monumentalworld_splash for nå har jeg 5 stk Dagens Beste der. Ikke det at det betyr all verden, men jeg ser på 1000 vis av bilder i uka selv og synes det er moro å tenke på at det sitter noen å ser på mine også. Nå er det ikke så mange som liker dem da men derfor er det så mye mer moro å få en Dagens Beste, det går jo litt på hvor mange som » liker » her også som alle andre steder. Vi blir hele tiden målt opp mot en eller annen » liker » form. Akkurat som på bloggen så får jeg ikke så mange » liker » men allikevel når det fram bilder og ord. Ikke til så mange, men til en gruppe veldig trofaste. Derfor skriver jeg og derfor viser jeg bilder, det blir det samme. Helt sikkert er det at en dag blir både ord og bilder borte, men når vet jeg ikke. Bildene er på et annet vis for de lagrer jeg på en disk så det kan bli som en bekreftelse på at slik var det dengang. Jeg har backup på et par steder til. Ordene er en historie om et samliv i en vanskelig situasjon og finns der så lenge noen leser, men når vårt felles liv en gang tar slutt så blir også ordene borte, historien er ferdig skrevet.