Minner fra en ødelagt barndom.

Det er jo ikke så mange som leser bloggen som kjenner meg så godt så da tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om fenomenet meg.

Det er mange med meg som av forskjellige grunner har fått ødelagt sin barndom og min ble egentlig ødelagt før jeg skrek mitt første skrik som jeg da ikke gjorde. Det begynte i mors liv egentlig der det var  passe temperatur på badevannet og alt annet som hørte hjemme der.

Men så begynte det??.mine foreldre hadde et gårdsbruk og der hadde de kyr, du vet slike du noen ganger kan se utenpå melkekartongen. Egentlig så er ikke kyr så mye å ha bortsett fra at de er gode på maten og med spagetti til. Kyr fungerer litt som en gressklipper bortsett for at det kommer ut noe der bak som lukter vondt.

Nå var vel dette et sidesprang, men så var det også at disse dyra hører jo hjemme i historien pga meg. Da kan du jo selv tenke deg hvordan det var å være meg når mor hele tida bøyde seg for enten å melke eller å måke skitt. Jeg skvulpet fram og tilbake som en barkebåt i for store bølger.

Så en dag i november, nærmere bestemt den 15 hadde jeg fått nok og ville ut, trangt var det jo også inni der og heller sparsomt med belysning. Får jo si at det ble en nokså kort og brutal utgang inn i denne verden og med en skalle formet som en lyspære, bare opp ned hang jeg nå der etter beina. Da var det jeg fikk se dama med hår på overleppa og ei diger vorte på ene kinnet. Nei fytte katta best og komme seg inn igjen tenkte vel jeg. Da small det bak, den forb?..fribryter?n hun slo. Har du prøvd å forsvare deg hengende oppned etter beina ? Med munnen limt igjen i raseri ble det flere smeller der bak inntil raseriet hos meg fikk fritt utløp og jeg skrek i fullt sinne. Det gjorde inntrykk for dama hun ga seg enda så diger hun var. Med sår stump ble jeg tulla inn i noe som klødde, men skitt au nå var det mat????..men hva i?…flaske ??.. Vi gutta er jo tross alt opptatt av litt pupp og greier og her kommer det ei flaske med noe skvip de kalte melk. Å så den ekle gummidingsen med det store hullet. Jeg vet jeg hosta og harket så jeg nesten mistet pusten og slitsomt som det var så sovnet jeg tross at det klødde så ille.

Det ble jo morgen til slutt den første dagen i mitt liv og jeg fant jo ut at jeg ville se litt nærmere på omgivelsene så liggende på ryggen med flakkende blikk prøvde jeg å få et inntrykk av omgivelsene. Der borte i en krok satt det noen som var litt mindre enn de andre med noen rare greier i håret. Tror jeg duppet av litt, men våknet av at det var noe i øye mitt, en finger, nei to. Den fingeren satt fast på framtoningen med den rare greia på hodet. Panikk i leiren,alle små gutters mareritt HJÆÆÆÆLP jeg var ikke enebarn, jeg hadde ei søster, nei ei storesøster. To dager og allerede en ødelagt barndom.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist