atlelundhaug.no

Nå.

Skal lure på om søvn egentlig er noe man bør ha for det føles jo ikke slik akkurat nå. Da var klokka 00.30 og jeg får ikke sove. Det blir ligge å høre på Vamp som småbjeffer, snorker og er på løpetur i søvne. Jeg skal kjøpe ei 140 x 200 dyne å ligge midt i senga for så fort jeg døser til så stikker jeg hånda inn under dyna til Eli for å finne henne. Hun er ikke der å så skvetter jeg opp. Jeg klarer aldri bli vant til at hun mangler ved siden av. Nesten alle netter har jeg sovnet med et godt tak i hånda hennes slik at hun ikke skulle stå opp og kanskje falle i trappa. Det har blitt så innarbeidet dette at jeg våkner fordi jeg ikke finner henne.

Vet ikke helt når jeg sovnet, men jeg måtte jo det til slutt ettersom jeg våknet opp med nettbrettet på magen ved sekstiden. Da var det slutt på batteriet. Blir litt annen måte å skrive på dette enn jeg er vant til. Tar litt ettersom det passer og det er kanskje greit for humøret varierer.

Ja det var det med humøret da. Det kom et brev som jeg jo har ventet på ei stund for i verdens beste land å bo i er ikke en langtidsplass på sykehjem gratis. Skal vel si at det er ikke noe feil i utregningen tvert imot enkel og grei å forstå. Ingenting å krangle om der. På et vis er det jo en slags rettferdighet over det for her skal du kun ha igjen en liten slant være seg du er rik eller fattig. Var du ikke feit som enkelte på løvebakken så blir du det ikke nå etterpå i hvert fall. Skal gi et godt råd at dersom du har noe i genene dine som gjør at du er redd for å bli blant unge med demens som til slutt trenger langtidsplass så betal gjelda di fort. Etterpå kan det bli en slitsom affære. Så kommer sikkert noen til å si at alle kan plutselig bli alene som meg av forskjellige årsaker. Mmmmmmmmm det er jo en trøst,………….takk. Gudskjelov så er jeg ikke rådvill på noen måte så en plan ligger alt godt arkivert der oppe under topplokket, men først skal jeg bruke litt tid på å svindle staten. Jeg skal ha igjen noe av det jeg har betalt til staten. Jeg har hatt høy betalingsmoral siden jeg betalte min første skatt som 17 åring. Det var om brevet. Da er vi vel ferdig med siste milepel når det gjelder den formelle biten. Da er det å gjøre som Eli og jeg brukte le litt av når siste restskatt giroen var betalt, sette seg ned å vente på døden. Kanskje det ikke er lurt heller for det å dø skal også avgiftsbelegges så jeg der alle sannheter står Facebook.

Klokka gikk fra meg idag for jeg fikk uventet besøk. Har ikke lyst til å komme til Eli så veldig nær da hun bruker å legge seg så jeg får heller ha litt dårlig samvittighet i kveld. Jeg har ikke helt oversikten over når hun legger seg, men ser mange trøtte fjes der da klokka drar på utover kvelden.  

Det er jo slik da at når noen av jentene våre har vært på besøk så blir jeg veldig lei meg i etterkant. Det blir noen tunge stunder etter at jeg på nytt har blitt alene. Det blir helt stille i huset og selv om radioen er på så er det stille allikevel. Det går ikke så bra dette, men hun har jo bare vært borte en måned også. Tenk om ett år, et fryktelig langt år, godt jeg ikke vet. Jeg tror jo hele tiden det skal bli bedre, men gjør det? Skulle ønske jeg kunne selge alt å flytte for her vil det alltid være minner. Først av en stor familie og så bare oss to. Nå er det bare Vamp og meg igjen og han er gammel.

En ting får jeg si at jeg er glad for. Det at jeg savner veldig Gullhjerte mitt.

 

Tenker på et dikt til av Rolf Jacobsen.

Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

går et stykke av evigheten,
titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.

er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.