De fargeløse.

 

 

Jeg var hos Eli i går kveld og så på henne hekle. Det har blitt noe jeg prøver få henne til å gjøre hver gang jeg er der. Hun slapper litt av på den måten og jeg tenker det er en fin måte å øve konsentrasjon på med mange lyder i bakgrunnen. Jeg synes hun skal ha den utfordringen dette gir. Det gikk bra selv om det var litt protester. Jeg kom dit litt senere enn beregnet, men tror faktisk det var bedre for det er nok med en time når jeg kommer hver dag. Unngår litt at hun stresser veldig med at hun vil hjem. Synes også det fungerer bra med å gå igjen for hun forstår at jeg kommer igjen selv om hun nok tror det er med en gang. Tiden er uansett borte for henne.

Jeg ser mye på bilder og det gjorde jeg jo i går kveld også. Når jeg ser mennesker tenker jeg i farger selv med svartvitt. Fargerike mennesker som gir noe av seg selv til bildet. Da er det lett å tenke på Gullhjerte mitt og de andre som ufrivillig har fått ødelagt sitt liv. De har blitt fargeløse selv i farger. Jeg ser på Gullhjerte mitt at hun er tilstede, men borte, fargen er forsvunnet.

Man skal vel akseptere sykdommen å slå seg til ro med at det er ingenting man får gjort sies det.

Det er ordene jeg alltid får høre sammen med at man skal tenke på seg selv. Det kommer jeg aldri til å gjøre for Alzheimer stjal resten av vårt liv sammen, hvordan kan jeg slå meg til ro med det. Hvordan i all verden skal jeg kunne tenke på meg når det kjæreste jeg har bor på et sykehjem. Vårt liv ble borte så nå lever vi, det er alt.

Dersom det var noe jeg skulle ønske meg så var det et mye større fokus på de som kalles yngre med demens og da er det de under 65. Det å få denne sykdommen kan jo da faktisk ramme personer som er midt i livet. Det finnes tilfeller ned i 30 års alder. I 2017 regnet man med at det var ca. 5000 personer under 65 år. Du trenger ikke stor grad av fantasi for å forestille deg hvordan det er for den det rammer og alle rundt.

Det er jo ille nok høyere opp i alderstrinnet også. Jeg leste et sted at da vi runder år 2100 så skal det være over 400000 med demens i Norge. Hvem skal ta seg av de?