Når alt blir på gamle måten.

Det ble mye rart i dag alt fra fysisk tung jobb til pusling med de digitale verktøy. Oppe lenge før sola for vekkeklokka mi, hun sover aldri lenge og som vanlig så begynte beina å røre på seg rundt kl. 4 Til alt hell så sovnet hun igjen etter en sjekkerunde i huset. Det ble et par timer til med øya igjen. Litt av det vanlige styret på morran så det tror jeg vi hopper over. Det var jo mørkt ute så da fikk jeg tid til å gjøre ferdig hjemmesida mi, men jeg åpner den ikke enda. Først må jeg finne et webhotell og bestemme meg om det skal være mest blogg eller mest bilder. Kommer nok til å satse mye på bildene for det kan jeg utvikle videre, bloggen styres jo av helt andre faktorer. Den styres jo også av dere som leser og finner interesse i det. Nå har jeg mistet mange og det kan jeg jo forstå for dette vil jo bli mye av det samme. Tror den kanskje har gått lenge nok så vi får se når jeg har holdt den i gang 1 år. 1 år av vårt liv har snart blitt offentlig eie og jeg er veldig usikker på om jeg kan fortsette når hun blir dårligere, for det blir hun og da kan jeg komme i konflikt med det jeg mener er privat. Jeg tror vel at jeg beskytter hennes integritet på en bra måte for alt kommer ikke her lenger.

Vi har hatt en travel dag og jeg måtte ty til motorsaga for noen tørre granbusker sto i fare for å falle over veien ute i skogen vår. Ei gran har alt falt over den kommunale veien og det er jo litt kjedelig om det skulle komme en bil da de faller. Det gikk bra og nå ligger de på bakken til på mandag. Godt det ikke er motorsaga som sørger for det daglige brød lenger for da hadde jeg neppe overlevd tror jeg. Vi har drevet litt med hvert vårt i dag så jeg har ikke merket så mye til alle rariteter, men hun farter da rundt omkring. Det var ikke lenge før hun og Vamp kom etter ut i skogen. Det er veldig godt å ha den gamle krigeren for han finner alltid igjen meg så alt hun behøver å gjøre er å gå etter Vamp.

Ut på ettermiddagen var i en tur oppe på Vestmarka for å stelle litt med gravene til hennes foreldre og onkler. Nesten synd å ta av blomstene for de var like fine, men i natt blir det helt sikkert litt kuldegrader her så da går det greit uansett.

Til slutt fikk vi også med oss en tur til mine foreldre som har passert 91 og fremdeles klarer seg selv i eget hus. Jeg blir jo litt lei meg når jeg ser at de er fremdeles med i det som skjer mens Gullhjertet mitt liksom bare slenger med litt. Voldsomme kontraster når man tenker etter. Nå er det under en uke til vi får noen svar på hvor vi står i forhold til alzheimer og det er ikke fritt for at jeg gruer meg.

Da ble det en fin dag, men med hjelm og hørselvern stenger jo man det meste ute også da.

Ha en fin kveld.