Lurer veldig på hva tittelen skal være på en så stressende dag som denne. Skulle jeg prøve å beskrive kort så blir det nær kaos som så mange dager før. Det med søvnen er som vanlig våre tilmålte 6 timer + hennes da luresoving i stolen sin. Hun får nok søvn, men jeg er konstant på minussiden. Fra vi sto opp og til vi fikk roet ned litt her nå så har bena hennes gått i et kjør. Det er nesten uforstålig at hun ikke fullstendig kolapser. Bare det med avisen og hvor mange ganger hun har vært nede i postkassa har jeg ikke telling på. Det er søndag her også. Min frustrasjon blir jo heller ikke mindre av at hun labber ut og inn med gummistøvler. To ganger har støvsugeren vært fremme i dag. To ganger måtte jeg vaske furugolvet i stua også som jo ikke tåler så brutal behandling. Når jeg forteller at slik og slik kan vi ikke ha det så går det ikke inn selv om hun jo ser gørrflekkene på stuegolvet.
Vi har jo vært ute og gått flere turer i finværet og siste gangen ble også det en ståhei uten like. Støvletter med høye heler, finbukse, nye jakka til et par lapper er ikke akkurat turutstyr i vårløsningen. Det var så godt som umulig å få henne til å skifte og når jeg prøver for mye blir munnen ei smal stripe og hun viser tydelig hva hun synes om meg. Selvsagt skal hun da også ringe gubben sin slik at han kan ordne opp. Det er en rar følelse når personen du elsker sitter og ringer til deg og da kan høre at min mobil ringer der den ligger på bordet. Hun kobler ikke at det er meg hun ringer til og heller ikke at jeg er gubben hennes. Slik blir det hver gang jeg prøver å rettlede henne. Liker hun det ikke, vel så ringer hun. Det tok meg over en time å overbevise henne om at dette var ikke dagens outfit.
Nå har roen senket seg her sent om sider og hun har kost seg med en Fantaboks, peanøtter og nå et eple. Det er bra for mat er også et problem for hun sitter ikke såpass rolig at hun får i seg nok mat. Hun mister vekt. Alt som alt så er det en veldig tålmodighetsprøve dette og det er ikke få ganger man kunne tenke seg bare å stortute. Midt oppe i dette prøver jeg å få det jeg har skrevet kopiert over hit. Takk og lov så sitter urokråka nå å koser seg med en film på TV. Så får vi vel si at enden var god på tross av en kaotisk dag. Jeg klarte det i dag også uten å eksplodere.
Da var det takk for følge for jeg er ikke helt etter planen her.