Nok en dag å minnes.

Vi er inne i noe som minner om før, fred og fordraglighet hele vegen. I seng kl 21.00 igår kveld og opp kl. 6.30 etter en rolig natt. Kun en liten sovehjelp og da er jeg glad. Siden Eli kom hjem med en betydlig pillepakke har hun sovet rolig uten nesten noe å sove på. Håpet om at det er her hun igjen finner roen slik det alltid har vært ser ut til å holde. 1 uke er kanskje ikke så mye, men utgangspunktet var ille dårlig.

Som vanlig besøk av hjemmesykepleien i Eidskog for å gi dagens dose Ebixa som er vårt håp til å stanse sykdommen i å gjøre mer skade. Idag var det Berit og Eli strålte som sola for de var gamle kjente. Moro å se at da hun kjenner igjen og husker navn. Kan ikke si annet enn at jeg får etsnev av dårlig samvittighet når hjemmesykepleien må ta turen opp til oss på blåholka for så lite. Det er jo bra for oss da for hun er nokså tverr om jeg prøver å gi de andre pillene, de må gjemmes, men det går. Bruker gi det i youghurt, men idag går det ikke for den ble fortært for tidlig. Får ta sjansen på at det går uten. Tror vi må begynne å trene på den ene pillen på morran, jeg gi henne den mens hjemmesykepleien er der. Høres sikkert dumt ut, men det er nok nødvendig å venne henne til det.

Bare en ting skaper mye uro magen for den har slått seg helt vrang. Forstoppelse så godt som. Det at hun også har slik sperre mot å ta medisiner gjør det til et slit å få i henne noe som hjelper for hun vil sjelden ha 2 dager i strekk. Blir spennende imorra for ikveld gikk det, men så glapp det jo å få inn noe å sove på. Tenk å lett det hadde vært om hun bare hadde vært litt mer samarbeidsvillig med de tingene. Det er det eneste vi ikke får til å fungere greit. Alt annet klarer jeg venne henne til. Alle som har hatt en vrang tenåring vet hvordan det er. Et slit å få til.

Nå har det gått kun 1 uke, men jeg tar sjansen på å tro litt på at vi skal klare dette også over tid. Vi har det nesten helt som før bare at vi må bruke mer tid på de ting som før gikk greit. Jeg vil si det slik at vi øver oss på å leve et litt forskjellig liv fra det vi hadde før. Det intime er jo borte, men det er mye mer nærhet nå, det er vktig at hun ligger helt intill meg om natta det skrev hun jo når hun var på sannerud ” jeg savner ligge nær deg å føle huden din mot min ”  Det var veldig godt å få den meldingen og det er enda bedre å føle henne så tett intill nå.

Jeg vet det kanskje høres dumt ut, men når det intime mellom oss ikke er der lenger så er det en slags erstatning som viser at det er ekte kjærlighet. Vår kjærlighet sto for den trøkken det var når alt ble forandret og vi er i ferd med å bygge den enda sterkere. Hen trenger meg og jeg trenger henne enda mer. Vi er igang med å bygge oss et nytt liv sjøl om vi er bare 1 uke på veg. Dag for dag, uke for uke kommer nye utfordringer som vi skal og må klare. 2 mndr til så begynner våren å det er første målet, vi skal klare 2 mndr til.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist