Tenker du over noen gang hvor heldig du er ? Nei, det gjorde ikke jeg heller for 8 måneder siden for da gikk livet på skinner, rett frem ute så mye som en eneste liten sving. Likevel var det noe der som gjorde det vanskelig å tenke på å yte på jobben. Det ble mange tanker uten at jeg visste hvorfor det bare var noe uforklarlig.
Du har som meg heller aldri tenkt tanken at den som lå ved din side på kvelden kaskje ikke vet det er du som er deg når dere våkner på morran. Det er så uvirkelig at jeg tror det må oppleves for at noen kan forstå. Allikevel synes jeg det går, ikke greit, men det går. Gjennkjennelsen er viktig og den har vi idag, da bli det så mye lettere.
Idag var vi på skogstur for første gang på lenge og det var litt verre. Hun som alltid var så trygg i skogen var usikker og litt redd. Redd for at vi skulle gå oss bort sjøl om dette var i et område vi ferdes mye i. Vi må øve på dette, ikke for langt, ikke for lenge bare korte turer og finne punkter hun kan kjenne igjen.
Jeg synes vi har blitt flinke sammen, vi lærer hele tiden av den nye situasjonen og finner løsninger sammen. Hun hviler mye, men det er greit for da kan jeg få unna litt husarbeide for det er jo ikke alltid hun har lyst. Det er litt moro også da å kunne gjøre det hun som oftest har før så hun kan godt få lov til å hvile seg. Mye frisk luft idag så det ble røde roser i kinnene og hun ser mye friskere ut. Vi får se om vi kommer igang med litt trening ut i uka og det blir spennende. Vi har så mange treningstimer fra tidligere så det er vel ingen grunn til at det ikke skal bli moro igjen.
Alt som alt så har vi hatt ei fin helg og det lever vi ei stund på. Dette skal vi klare fordi vi må.