På leting etter lykke.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dagen i dag bare det at jeg er så drittlei av konstant fokus på dårlige ting som skjer. Det er full pakke hver dag om jeg leter etter det. Jeg må finne tilbake til det sporet vi hadde planlagt så godt før hun ble riktig syk. Det baller på seg og jeg har vondt for å lete etter de rette tingene. Det er dette med magen, men nå har jeg tenkt begynne i andre enden. Kanskje gullhjertet mitt ikke har forstoppelse, men ikke husker at hun har fått ut noe. Hun husker jo ikke så mye bakover så nå lurer jeg litt. Med de midlene vi har brukt skulle hun jo ikke måtte på toalettet så mange ganger. Det er slik jeg blir når jeg har fått i meg gluten i vanvare. Nå blir det og fjerne alt som ikke er helt nødvendig å ta.

Nok om det.

Vi tok en tur til Sverige i dag bare for å få en tur og var en tur innom senteret. Helt uten videre inne i en butikk kom en kar bort til meg og fortalte at han leste bloggen min. Kona hans hadde hatt alzheimer, men hun var død nå. Det hadde blitt en del andre ting også. Det var leit. Vel inne på Rusta ble jeg stoppet av et yngre par, jenta hadde ei tante med det samme. Vi glemte jo noe så vi måtte stoppe på Eurocash, i kassa kom ei koselig dame bort og sa hun leste bloggen min hun også. Tenk så rart det er at folk jeg aldri har sett før følger med oss og så moro å vite det. Så har det vært verdt det og jeg håper andre på en eller annen måte kan dra nytte av det jeg skriver og spesielt de feil vi gjør.

Det er både titt og ofte hun sier hun skal bo hjemme for vi er jo to og at jeg hjelper henne. Det er jo bra at hun sier det, men det blir liksom et extra press på at det må bare gå. Jeg kan jo ikke engang forestille meg at jeg skulle overlate hennes ve og vel til noen andre, men skulle det bli som før nyttår så har jeg ikke en sjanse til å klare det sjøl. Det er ikke helt enkelt dette å ha det presset i tillegg. Jeg synes så synd på de som ikke sjøl har helse til å makte ha sin kjære hjemme. Det er et slit etter en natt med minimalt med søvn skulle ta vare på en person som trenger hjelp til alt, for det gjør jo egentlig gullhjertet mitt. Jeg må ihvertfall være tilstede hele tiden. Om jeg går på toalettet går det ikke 1 minutt før hun lurer på om jeg kommer snart, men det er tross alt bedre enn at jeg ikke får være i samme rom engang. Alt er bedre enn det.

Vi har det bra, men det føles som om man er på leting etter lykke.

Lykke finnes den ?

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist