Ryddig dag får jeg si.

Vi la oss slik passe tidlig igår kveld og sto opp med sola, umulig å unngå når vi bor slik til og har soverommet på feil sted. Kl.5.00 var det slik passe lyst hos oss og kl.6.00 helt umulig å ligge lengre. Merkelig nok hadde ikke Vamp så mye som flyttet en labb i senga si borti hjørnet. Mon tro han var redd vi skulle våkne å stå opp ? Han bruker gjøre bløt vekkerunde kl.7.00  Nå ja opp måtte vi og nede i gangen sto det en ikke helt ferdig kommode i flatpakk med 9 skuffer. Utfordring de lux, men den hadde en så grei monteringsanvisning så den brente vi opp sammen med et utall av pappesker. Frokost ute idag i det fine solskinnet mot øst, men jeg greide ikke helt ta øya bort fra trevirkehaugen i gangen. Her skulle det vært et bilde, men det var plutselig ikke der lengre nå som jeg skulle bruke det. Vi bruker detta da tenker jeg.

Vi måtte jo begynne og vi tok det som øving for delene måtte jo sorteres, det ble i slitsom øvingsøkt, men til første regnskura var vi ferdigsortert. Vamp lå ute på trappa og fulgte med og så nok for seg at morgenturen skulle gå fløyta, men så ga det seg med å regne og vi var drittlei  heile kommoden etter en skuff ferdiglagd. 8 skuffer til og et helt skrog. Nei vi går tur bestemte vi, skru kommode kunne vi gjøre seinere. Som sagt så gjordt og Vamp fikk turen sin samt et lite bad. Vamp er ikke som andre labrador retrivere, han vasser og svømmer helst ikke.

Da vi kom heim var det gudskjelov lunsj og vi måtte jo ha eggerøre med spekemat til. Lunsj ute på trappa mens den store sorterte materialhaugen formelig glodde på meg bak ryggen min. Vi fant ut at vi gjør det til en slags øving så blir det kanskje moro å sette kommoden sammen. Vi fant ut hvor ting skulle brukes og la de forskjellige delene i hauger og så startet vi bygginga av Eli’s nye kommode. Jeg sa hva jeg trengte og hun fant fram det jeg skulle ha. Sakte men sikkert ble matrialhaugen til kommode og smilet ble større og større på henne for kommode på badet var på ønskelista. Det blir bra for så slipper hun gå opp å finne det hun trenger av enkle sommerklær og det som hører til. Hadde vi nå fått til noen skap i gangen så hadde livet blitt enda bedre.

Faktisk så ble det ei fin øvingsøkt for henne og hun var til god hjelp og det er mye mer nyttig når man kan se at det som kanskje var litt vanskelig for en med alzheimer. Nå er gullhjertet mitt trøtt og fornøyd med dagen og det ble en god dag med mening.

Å resultatet det ser slik ut.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist