Veldig ofte er man ikke så fastlåst som man tror. Det er bare at vinduene i rommet er altfor små. Man har mistet perspektivet.
Kameraet mitt og vannflaska er det jeg trenger for å se muligheter der det før var tomt. Slik lader jeg opp batteriene og slik finner vi ro sammen Eli og jeg. Da vi satt der nede på krakken ved elva fant vi ut at vi hadde en ting felles……….. Vi var gift med hverandre. 😂 jeg vet………….det høres dumt ut, men mange par har glømt dette.
Fredagspils og egen kvalitetstid, ferietur med gutta/jentegjengen er ting som fjerner oss fra hverandre.
Vi har aldri hatt egentid, vi er jo et par. Hva tror du hadde skjedd om vi ikke hadde hatt våre sterke bånd nå når krisen rammet for fullt? Vi hadde ikke noe valg vi mått få dette til for ellers hadde jo vår liv vært tomt og innholdsløst. Vi ha fått vår plass i solen som så mange ganger før bare med den forskjellen at denne gangen måtte vi.
Vi sitter å ser på svenske «sinna snekkern » derfor tenker jeg på Anders sine visdomsord »
Man kan ikke bare legge seg ned å dø.
Slik må det være, uansett hvor galt det er så skal man ikke bare gi opp. Man skal ikke være så redd for å være avhengige av hverandre det er jo nettopp derfor man er to. Vi to er avhengige av hverandre her vi bor i jammerdalen som salige Jørgen kallte Fjell for her kommer ingen en bråtur innom på veg hit eller dit. Vi bor ikke i sentrum og her er det akkurat som på et byggefelt. Du ser naboen, men alle har nok med sitt. Slik har det blitt i dagens samfunn.
Det er ikke så lenge siden en dame ble funnet død i en blokkleilighet uten at noen hadde merket at hun hadde vært død ei uke. Om hun hadde vært ivrig Facebook bruker kan jo hende noen hadde savnet hennes » liker» Hun hadde vel fortjent at noen savnet henne.
Nå sporet det veldig av her, men jeg skriver rett i ruta og da kan det fort bli slik.
Vi venter på denne.
