Da var helga så godt som over og vi har satt oss ned i hver vår stol for det har vært en lang dag. Vi hadde jo besøk i går og la oss vel ikke før kl. 22. Da er det omtrent passe og begynne dagen kl.03.30 synes Gullhjertet mitt. Det vel litt opp og ned trappa fra andre før hun sovnet riktig godt igjen etter 5 en gang. Litt slitsomt for hver gang hun skal ned må jeg bli med for hun liker ikke gå ned alene så da vekker hun jo meg. Det går jo greit da for jeg sovner jo på direkten når hun er rolig. Verre er det når hun er urolig for da sover jeg ingenting, det er da badegolvet er så godt på morgenen.
Det har vært litt dårlig med muligheter for å få blogget for nettet har ikke vært bra her. Mobilt Bredbånd er ikke godt nok dersom man er helt avhengig av nettet. Det var nok bedre med satellittbredbånd.
Det har vært litt dårlig vær i dag, men vi har da gått våre vanlige turer. Det høres nokså kjedelig ut vil jeg tro, men det er da det går best når vi har alt i kontrollerte former.
Om jeg tenker litt på dette så er det jo helt klart at slik kan jo ikke en helt mentalt frisk person ha det i årevis for da er man ganske sikkert selv pasient. Det er jo på et vis nedbrytende hverdager alt sammen og man blir jo veldig tiltaksløs tror jeg. Jeg merker jo det på meg selv for hjemmesida mi burde ha vært ute nå, men det skal så lite til før jeg legger alt vekk. Slik er det med alt annet også, det kommer alltid i andre rekke alt jeg planlegger å gjøre. Jeg begynner på noe, men må nesten alltid avslutte fordi jeg må ta meg av ting som har med henne å gjøre. Jeg tror nok dette gjelder for alle som har en med demens hjemme, du starter alltid på nytt, om og om igjen. Det tar aldri slutt. Jeg klager ikke for jeg vil ha Gullhjertet mitt der hvor jeg er, selv om jeg nok er mest en omsorgsperson. Samme hvor lang tid det går så blir jeg nok aldri fortrolig med vårt nye liv.
Tenk så mange som sitter slik i ensomhet med en de er glad i som har forandret seg totalt, det er vondt å tenke på. Skulle tro det kunne være en slags trøst på en måte, men det faktisk helt det motsatte.
Demens er en forferdelig sykdom.