Da var det helt plutselig slutt på helga og uka om da søndag er den 7. dagen da. For oss to som trasker rundt på Østfjell, Nordfjell og Vestfjell er egentlig alle dager like. Eneste forskjellen må være at avisa ikke kommer på søndag. Idag var det en strålende dag og vi var tidlig oppe sammen med sola eller egentlig litt før. Det har gått bra med Eli idag så hun kjente nok litt til styrkeøkningen på medisinen. Nå er vi over halveis på den hun skal gå på så det ser bra ut nå. Det skal bli godt å ikke ha det også å tenke på. Alt er egentlig tålig bra idag, men så var det jo fint og være ute også da. Jeg fikk gjordt nokså mye vedlikholdsjobb på huset idag for Eli hadde nok å drive med. Eneste jeg gjorde inne idag var støvsuge og vaske litt. Middagen gjorde vi sammen. I morra må vi ta en runde i andre etasje. Vi har fått til rutinene så nå er det enklere og det er slik at jeg ikke merker så mye sykdommen akkurat idag da. Det er jo klart at jeg må jo si mange ting opp igjen, men det går da.
Søvn og nok av den er alfa og omega for lite og da blir påfølgende dag betydlig vanskeligere, det er sikkert. Enkelt sagt er det slik at har hun det bra så får jeg en mye enklere jobb, for en jobb er det jo. Jeg må gjøre det meste, men det gjør jeg gjerne så lenge vi kan ha det så bra. Jeg prøver å ikke tenke så langt fram men vil ikke påstå at det er så helt enkelt å la være. Jeg er jo veldig redd for henne og da klarer jeg ikke helt å la være. Tanken på at det er veldig urettferdig om hun skulle falle tilbake til slik det var for 1 måned siden henger der. Så mye jobb vi har gjordt for å komme dit vi er nå så håper jeg at det varer lenge. Det er for meg den optimale lykke.
Jeg tenker vel slik at så lenge lyset ikke har brennt helt ned kan jeg jo alltids tenne det igjen on det blåser ut.
Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.
Aristoteles
