Vi var opp tidlig i dag Vamp og jeg. Det var mørkt ute enda da vi sto opp. Aner ikke hva klokka var for jeg har ingen klokke på nattbordet som jeg ser på. Den første klokka jeg ser er den på kjøkkenveggen og det er veldig sjelden jeg legger merke til den. Her hos Vamp og meg har tiden stoppet helt opp for vi har ingenting å gå til uansett. Det er alltid noe å gjøre og vi driver med noe hele tiden, men noen planer legger vi ikke mer. Det var jo søndag og vi hadde tenkt å ta en tur med 4hjulingen for det er jo noe oppe på branntårnet. Da fikk vi jo samtidig kjørt til beltene som jeg har satt på igjen i vente på snøbrøyting. Får håpe det drøyer til over nyttår for jeg syntes vi hadde nok vinter sist. Det var overraskende mye folk oppe på branntårnet og litt uvanlig for oss som har vært der så mye alene. Vi plasserte oss litt utenfor mengden vi for det føles ikke så veldig komfortabelt med så mye folk rundt seg. Det har blitt slik nå disse 3 ukene at jeg unngår folk mest mulig. Vet ikke helt hvorfor, men som sagt blir litt utenfor min komfortsone akkurat i øyeblikket. Var litt moro å se Karin Andersen oppe på toppen der hun nok har vært mer enn folk flest. Karin er vel den siste dønn ærlige politikeren i mine øyne,men så har vel hun fått det inn med morsmjølka. Jeg hogg tømmer sammen med Trygve, pappan hennes da jeg begynte i skogen.Trygve var en hedersmann. Det samme var jo Anna som jeg faktisk hadde som FB-venn til hun sovnet inn. Følger med dere,sa Anna når vi var innom dagsenteret og Vamp var besøkshund. Eli hadde vært mye hos Anna da hun jobbet.
Vi tuslet litt stille og rolig hjem igjen lenge før de andre for som sagt var det litt leit å sitte der med så mye folk. Det brukte være to an oss og jeg hadde liksom med en skygge. Det har blitt så store forandringer i livet at jeg henger ikke helt med og jeg er vel ikke så sikker på at jeg kommer til å gjøre det heller. Mye jeg skulle ha gjort her nå,men nå er det søndag så da skal det få være ellers blir uka helt lik og da vet jeg ikke hvilken dag det er. Jeg har ikke sett så mye på klokka og kalender noen gang for alt har liksom gått på rutiner. Slik var det før Eli ble syk også. På den måten visste jeg jo at nå var det helg så dumt det enn høres. Nå er alle rutiner brutt.
Da har jeg fått besøkt Gullhjerte mitt, men idag var hun veldig furten. Det var konstant litt gråt over magen og at hun vil hjem så klart. Det er en solid nedtur å besøke henne når hun er slik, men jeg tror ikke hun merker det. Jeg fikk da tatt meg av føttene hennes og gjort de litt finere. Skal få kjøpt en bedre fotkrem også slik at det blir orden på dem. Hun liker å bli stelt med Eli og dette har vært fast hver helg siden hun fikk neglesopp. Går alltid med sko og da blir det slik. Hun hadde hatt besøk av Pia og A-K, men det var så klart borte til jeg viste henne et bilde og da husket hun det. Jeg synes det var litt mye doflyging og riving av papir igjen nå da vi satt på rommet og pusset på føttene hennes, men dette ser de sikkert sykepleierne også. Får ta en prat i morgen. Ellers lurer jeg litt på om jeg kanskje skulle holde meg hjemme når noen av jentene våre har vært der for kan hende det blir litt for mye selv om hun jo ikke husker. Kanskje prøver hun å huske noe som har skjedd og så liksom fyller jeg på med mer. Mye man må lære seg om dette slik at hun får det best mulig. En ting jeg får til nå er å gå fra henne uten at hun ser ut til å bli fortvilet. Også i dag ble hun sittende i stolen da jeg gikk. Tror det luktet litt godt mat for der ble det stekt lapper. Det er veldig vondt dette å reise fra henne og i kveld ble det et varmt bad og et lite glass Black Velvet som trøst. Det hjalp jo så klart lite det glasset. Det skal visst ikke være så lett dette livet, men det er godt å se henne å få holde rundt henne litt. Det hjelper jo ikke så mye å gråte sammen, men hva annet kan man gjøre. Jeg håper av hele mitt hjerte at ingen andre må gå igjennom dette, men det hjelper jo heller ikke.