Om jeg skal lete etter noe som er bedre enn julen 2016 så må det bli at denne julen så vet hun hvem jeg er. For 1 år siden var jeg i 2 mnd en som hadde stjålet id’n til hennes mann. Alt hadde jeg tatt, men meg selv var jeg ikke. Slik er det ikke nå takk og lov for da blir det før eller siden totalkrasj. Det ble bedre og bedre utover i det nye året like til omtrent til ferien for da begynte problemene igjen. Nå er vårt største problem som jeg har skrevet mye om, tvangstanker / handlinger. Hos oss arter det jo seg ved at hun går konstant på toalettet og river opp toalettpapir mens hun sitter der samt å stå ute i gangen for å dra opp og ned glidelåser på alt som har det.
Jeg prøver hele tiden å avlede dette på en eller annen måte, men med en gang jeg går ut av rommet så begynner hun igjen. Bunkene med toalettpapir som alltid er to ark er det noen andre som har gjort.
Snur jeg ryggen til gjemmer hun alt sammen for siden å kaste det ute eller i fyrkjelen. Hos meg skaper dette stor frustrasjon for veien er jo ikke lang fra å gjemme ubrukt til å gjemme brukt. Da blir det et hygieneproblem i tillegg. Jeg bruker vanvittig med tid på disse avledningsmanøvrene uten resultat og det tar voldsomt på humøret.
Det er jul hos oss også, men ikke en slik jul som hos deg. Gullhjertet mitt aner ikke at det er jul med mindre jeg sier det, jul for henne er nok en vanlig dag. Gavene hun fikk ble pakket opp med en gang hun fikk dem og det var jo i går. Hvem hun fikk hva av vet hun ikke i dag og egentlig heller ikke hva hun fikk. Nå skjønner du vel kanskje hvorfor det ikke er noen glede med jul her. For oss var det best å være for oss selv for hun blir veldig urolig og jeg må “ pøse på “ med Sobril for å få en rolig kveld. Som nå så går det til kun 5 mg litt tidlig på kvelden litt ettersom hvor mye søvn hun fikk natten før.
I natt var hun oppe kl.02.00 og det var det. Fikk selv en god time på sofaen før hun husket at jeg lå der, men da var det slutt på søvnen, det ble bare slumring etterpå. Forhåpentligvis sover hun til natten selv om hun har sovnet nå.
Det er liksom ikke så mye igjen av livet ettersom det handler mest om hennes ve og vel noe som også påvirker meg i stor grad.
Bitter, selvsagt er man bitter for alt jeg har gjort er jo å konstant jobbe for at vi nå når vi har passert 60 skulle kunne nyte livet. Det livet vi fikk som belønning for det hører ikke helt hjemme i drømmen.
Nå bruker jeg ikke mye tid til å tenke på det for daglig trengs all motivasjonen jeg kan finne for å få noe mening i hverdagen. En liten sterk en tar drepen på all depresjon for denne dagen. En Jæger er helse i hver dråpe.
Det er en lang vei å gå fra kjæreste til sykepleier / omsorgsperson.
Enveis kjærlighet er en vond kjærlighet.
Ta vare på hverandre for du vet aldri når det tar slutt, tro meg det er ensomt og vondt feire jul med en skygge. Sekunder, minutter er kort og minner om alt godt blir få når alt blir satt på prøve.