Så fikk jeg endelig en rolig natt fordi jeg var trygg på at Eli sov så godt. Hun ringte meg kl 08.30 og sa hun hadde drømt at jeg var hos henne i natt. Jeg fortalte at det var ingen drøm, men at jeg dro tidlig før hun våknet. Hun ville nok ikke høre det for hun svarte at hun holdt den varme hånda mi heile natta. Da var hun trygg gullhjertet mitt. Endelig kunne også jeg sove selv om det ikke ble slik veldig lenge.
Rundt oss i disse dagene etter at jeg gikk ut offentlig om vår kamp mot alzheimer har det vært så mange folk som støtter og hjelper. Jeg har sagt før at jeg er heldig som bor der jeg bor i Eidskog for her er det hjerterom. Før var det litt ubehaglig å bevege seg ute i det som kalles det offentlige rom, men nå etter at jeg begynte å fortelle dere om vår reise inn i det ukjente har en helt ny verden åpnet seg og jeg er glad at jeg gjorde det. Jeg håper at vi kan starte opp et eller annet som øker vår bevisthet om de av oss som faller litt utenfor normalen. Når det gjelder denne forferderlige sykdommen så vil jeg at den skal ha et ansikt og da er Eli’s ansikt det beste den kan få. Hun har i mange år hatt sin jobb ute hos nettopp folk som mange har hatt det slik som henne nå. Vet ikke helt om jeg kan kalle det en slags skjebenens ironi. Jeg tenker noen ganger når håpløsheten trenger seg på at » hvorfor akkurat oss » men så er det også slik at dette ville jeg aldri kunne påført andre om det hadde vært mulig. Vi er sterke Eli og jeg og dette skal vi klare med alle våre gode hjelpere.
Det er en hjelper som med sitt gode vesen og sin tålmodighet overgår alt, han viser kjærlighet i praksis hver dag døgnet rundt når jeg føler meg ensom……VAMP
Dette er skyggen min 💗 alltid i nærheten av meg alltid like god. Hun var glad Eli når hun fikk se og møte ham i går. Han binder oss sammen han tilhører oss begge, men i går kveld var han mest Eli sin, slik er Vamp. Han er alltid like god vår hårete varme venn.
Han er glad i absolutt alle, til og med katten på 2A som ble veldig stor, men som etter en stund ikke lenger fant det nødvendig å være så vaktsom.
I alle rundt oss så er også han viktig for å føle at tross alt er livet bra å leve. Så vet jeg at akkurat nå føles det ut som at vi er på vei not noe som ikke bare er vondt, men det lurer en ond en i skyggen som jeg ikke kan beskytte henne og meg selg mot.
Kanskje skulle du ta den telefonen eller gjøre det besøket og få som meg følelsen av at det nytter.