Vi teller ikke gode dager.

I vårt liv har det skjedd mye på veldig kort tid og det meste har ikke vært av det gode slaget. Det har vært slik at jeg kunne telle gode dager. Det var mest av de vonde dagene. Nå som vi har fått kontroll på hverdagen kan vi heller telle opp de dårlige. Om jeg ikke regner inn dager da jeg sjøl er veldig trøtt så har vi ingen dårlige. Til og med en trøbblete mage har vi klart å få kontroll på. Som sagt trøtt i perioder blir jeg for hodet jobber heile tiden med løsninger for små justeringer må vi gjøre en del av. Nå som vi har mindre besøk av hjemmesykepleien har vi begynnt å bruke dosett til pillene hennes slik at Eli sjøl kan ta dem. Nå er det kun 1 på morran og 1/2 på kvelden, men likevel greit å bli vant med å ta dem fra dosetten. Skulle vi måtte bruke mere piller er det jo litt seint å bli vant til den da. Mye av det vi øver på er i tilfelle ting forandrer seg til det verre. Daglige rutiner går på skinner og det er tid for å innføre flere nye ting. Jeg har liksom en slags plan inne i hodet mitt som vi følger og som blir justert litt hver dag. Om vi tenker rett og gjør de riktige tingene aner jeg ikke, men til nå har det fungert.

Idag var vi på treningssenteret igjen og Eli trives godt med å være tilbake så nå må vi til å legge opp øvelser igjen. Tenker litt at vi kanskje skulle samkjøre øvelsene for da kan vi samarbeide der også. Jeg er ikke så lite stolt av å få henne tilbake i trening igjen for jeg vet at hun er ikke den som jukser på treninga når hun først kommer igang. Det er så rart å se at hun som hang med hodet og så rett og slett veldig syk ut har hentet seg så fint inn igjen. Tror de som prater med henne har litt problem med å forstå at det er noe galt der inne i hennes hode. Det at vi bestemte at vi skulle finne et tidspunkt som vi skulle la andre fø vite hva som var galt var en rett beslutning. Det har gitt våre omgivelser en mulighet til å kunne oppføre seg som vanlig. Det er veldig godt for meg å se at Eli faktisk kan holde igang en samtale og faktisk også åpne en. Hun husker jo ansikter, men ikke alltid navnet. Hun husket Heidi, navnet også etter en liten stund. Takk Heidi du gjorde Eli glad.

Våre gode hjelpere har ikke bare vært helsepersonell fra kommunen, men faktisk også sambygdinger og det er veldig spesiellt og treffe de som med ord har støttet oss. Jeg grudde veldig for å gå på butikken og andre offentlige steder, men nå er det kun fine opplevelser det også. Det har veldig mye å si for Eli for så lenge jeg er trygg er hun trygg også. Hun vil føle med en gang om jeg blir usikker.

Det er med trygghet alt fungerer så bra som det gjør.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist