Da har sola forlengst gått ned og vi har satt oss ned og ser på Monsen. Slike program på tv liker vi. Jeg ser med et øye siden det ene er på nettbrettet. Det ble mye uteliv for vi hadde vært ute en tur før vi dro på akedag. Det var moro treffe andre folk å steike pølser på spid. Vi var vel ikke særlige taleføre noen av oss tror jeg for på et vis så er dette litt uvant for oss begge. Det handler vel om å mestre dette også og det er vi ikke flinke til. Vi får ta en ting om gangen. Jeg er for egen del veldig trøtt idag helt hvorfor vet jeg ikke, men det er vel det at jeg må holde igang maskineriet mest aleine. Det blir bedre når vinteren er over.
Det kalles mestring og er vel det å klare forskjellige basisting. Stå opp, personlig hygiene, kle på seg og ordne til mat. Alt dette går nå, men tar fryktelig lang tid så om man ikke følger opp så tar det nesten halve dagen. Det ser veldig bra ut , men tross alt så vet hun ikke hvilken dag det er og glømmer det med en gang når jeg viser det på kalenderen. Alle slike ting er en vanvittig tålmodighetsprøve spesiellt for en som er vant til utfordringene ute på jobb i skogen. Man blir irritert, men kan ikke vise det og tro meg det sliter for man er aleine om det. Når du ser hvor fornøyd og trygg hun virker så har det ikke blitt slik av seg sjøl.
Jeg har aldri angret på mitt valg for egentlig hadde jeg bare en mulighet alt annet ville vært et svik, vi hører jo sammen. Slik er det.
