Det er fredagskveld og da bruker vi å kose oss så derfor kjøpte jeg meg en ølboks for det har Eli gjort i alle år så lenge jeg kan huske. Da er det fredagskveld.
Det å sitte her uten henne er liksom veldig uvirkelig og unaturlig. Visst var det veldig godt å høre at hun ikke gråt og var i mye bedre form tidligere i dag, men det blir omtrent som å ha tennvæske på sur ved, den tar ikke fyr.
Jeg har så lyst til å ringe ned på Helsetunet, men tør ikke for jeg er redd for å høre at alt er ikke så bra med henne. Da vet jeg at natten er ødelagt og i natt tror jeg at jeg må få litt søvn. Vi skal en tur til Toten A-K og jeg. Blir fint å få en liten guttetur for jeg tror det er fryktelig lenge siden sist. Det er ikke så greit for han heller når det skjer så mye rart med mormor som han pleide lese eventyr sammen med. Det har skjedd mye siden den gang.
Vi har ei lita grav som vi også skal besøke, nok et bevis på hvor urettferdig det kan være. For min del så har jeg mistet mye av det jeg var glad i og det verste er igjen. Som min gamle mor sa i dag da
jeg var innom å fortalte dette med Eli “ det er så vanskelig å forstå for hun ser jo lik ut “ Det er bare utenpå for inni herjer sykdommen.
Jeg burde ha ringt, men jeg har ikke lyst til å bli fortvilet igjen det virket så greit i dag tidlig.
Håper bare at hun har en fin kveld og får ei rolig natt.
Nå tror jeg at jeg bare må lukke øya litt og håpe at de forblir lukket til i morgen tidlig for jeg er trøtt.
Fredagspilsen er fortært og det skjer ikke mer nå.