Nå er 6 netter som hennes side av vår dobbeltseng har stått tom. Helt rett er det vel ikke for jeg har sovet på hennes side, sikkert bare tull, man da føler jeg nærhet til hjertet mitt 💓 Jeg har vel egentlig bare sovet 4 netter der for 2 netter ble det i tvstolen at øynene datt igjen. Slik ble det i natt også. Det ble hennes stol je sovnet i etter at jeg hadde snakket med henne på mobilen. Hun satt hjemme og ventet på meg trodde hun 😥 mens jeg satt i bilen på veg hjem til henne. Du høres så trøtt ut. sa hjertet mitt, stopp og sov litt for jeg venter oppe på deg. OMSORG er et vakkert ord. KJÆRLIGHET er også et vakkert ord. Begge ordene er en perfekt beskrivelse av Eli. Alltid omsorgsorgsfull aldri et nei. I tillegg har våre 3 døtre og jeg fått oppleve den kjærlighet hun gir bort.
Mange ganger etter at hun ble syk har jeg våknet av at hun varsomt strøk meg gjennom håret som vel er alt for langt på en gammel gubbe, men som ikke skal klippes før hun ser på og kjenner meg.
Vi så på gamle bilder Eli og jeg, da var jeg i hennes øyne en venn av gubben hennes som skulle hjelpe til han kom hjem. Jeg spurte henne om hun kunne legge bildene av Atle i en haug og de andre i en annen. Hun sorterte og da så jeg at hennes Atle på bilder alltid var langhåret og bustete som vi sier på eidskogen. Alle bildene av meg med kort hår var ikke meg. Jeg spurte henne hva som var så spesiellt med ham for henne og hun sa: » det bustete håret, de gnistrende øynene når han brenner for noe, den alltid varme kroppen og de gode hendene » Jeg gråt litt og hun trøstet vennen sin.
Plutselig sier hun: » du og gubben min Atle er så like, du heter jo Atle, du er jo langhåret og har varme hender, men du mangler de gnistrende øynene for dine er tunge og sørgmodige » Selv om det var vondt å se at hun ikke identifiserte bildene med meg, bare likheten, så var det godt å høre hvor høyt hun elsket sin Atle.
Det handler om følelser sel om man ikke har det samme rasjonelle måten å tenke på som oss som er friske. Eli hadde rett mine øyne gnistrer ikke lenger for det er tungt så forferderlig tungt.
Det er egentlig en uendelig lang reise i sorg jeg har bak meg og sikkert også foran meg, men allikevel prøver jeg se fremover for ingen klarer gå baklengs inn i framtiden.
Hver dag når jeg sitter her prøver jeg tenke på at
SORG ER PRISEN DU BETALER FOR KJÆRLIGHET
Jeg vet det er mine ord, mine tanker om hva sorg er, men å akseptere det…………………..