Atle Lundhaug

Å hjelpe betyr ikke at noen er hjelpeløs eller hjelpetrengende.

Det er mange forvirringer som kommer til overflaten og ord som før var forskjellige får plutselig samme betydning. Å hjelpe blir fort til hjelpeløs og hjelpetrengende når noen stokker ordene. Gullhjertet mitt hun glemmer fort så derfor hjelper jeg henne med å huske. Når vi står opp så legger jeg frem håndkled, engangskluter og setter Asansåpen ved siden av så når hun inn på badet vet hun at det er tid for morgenstellet. Helst så ønsker hun at jeg blir der så hun vet at hun har gjordt det som handler om personlig hygiene. Det gir henne trygghet fordi hun husker ikke dette etter 1 time og kanskje ikke så lenge heller. Det at jeg hjelper henne gjør ikke henne til hjelpeløs ei heller hjelpetrengende. Slik går dagen for oss, jeg hjelper henne å huske. Det at jeg som hennes mærmeste og kjæreste kan gjøre dette gir jo henne den verdighet et menneske skal ha. Jeg kan huske at jeg les i en bok Eli hadde når hun tok helsefagarbeidereksamen at det sto. ” skal du dusje nå ” aldri ” skal vi dusje nå ” det handler også om verdighet, selv om man trenger hjelp.

Jeg  kunne sikkert ha blogget om det kaoset som oppstår når hun prøver å gjøre ting hun ikke forstår, når hun ikke klarer å ta imot en samtale på mobilen eller når FB blir et mysterium som jeg må vise hvordan løse. Nå er det bare det at da stresser jeg min hjerne og alt virker håpløst og hjelperen blir selv fort hjelpeløs sev han ikke blir hjelpetrengende. Når hele dagen blir farget lik så leter jeg etter det ene som var forskjellig og gleder meg over det. Det er det jeg prøver å få også andre til å gjøre uansett hvor galt det måtte være. Når noen kommer dit at man ikke aner om man har pusset tennene, vasket seg osv så sier det vel alt om hvor vanskelig den hverdagen kan være og hvor utrolig trøtt man blir. Derfor leter jeg etter lyspunktet og legger fokuset på det for da blir jeg glad.

I kveld etter en biltur til Vestmarka Kirke for å se til noen graver og en tur på kjente trakter før vi dro hjem sa hun ” jeg har visst ikke sagt idag hvor utrolig glad jeg er i deg “ Det husket hun uten hjelp gullhjertet mitt.