Å kjenne sin historie.

Enkelte dager er helt enkelt ikke til å holde ut, men det må man jo. Det er nesten ingenting som fungerer. Vi må jo som alle andre også handle inn noe for å opprettholde livet som noenlunde. I dag ble det en prøvelse for Gullhjertet mitt ville til Sverige en tur. Det kunne vi spart oss for. Det var så mye folk at det ikke går når man har med seg en som blir fort forvirret. Det ble en sekk med hundefor før vi rett og slett flyktet. Både tid og sted var feil.

Det ble ikke så mye mer handling på oss så vi tok et besøk til mor før vi tenkte oss en tur på Helsetunet. Hos mor var det skirenn for fullt så vi ble en god stund.

Hun har vært urolig igjen i dag så det ble rett hjem alt annet hadde ikke gått så bra. Hjemme er det mye lettere å få alt tilbake på sporene igjen og slik ble det i og for seg også denne gangen, men bare nesten. Vi skulle jo ned til far på kvelden så jeg lot bilen stå ute. Ikke noe stort problem for deg og meg, men for Gullhjertet mitt sto det en bil rygget opp til trappa som hun ikke skjønte hvorfor var der. Etter 8 – 10 ganger med forklaring på at det var vår bil og hvorfor den sto der gav jeg opp og kjørte bilen inn. Da var alt bra. Så lite skal det til i dag.

Endelig var det mulig å få tatt en tur ned til far. Det var godt å få en rolig stund der nede ved senga hans. Det å sitte slik en stille stund å lytte etter pusten til et menneske kan faktisk være noe godt. Man skal ikke være så redd for å sitte hos en som skal forlate verden slik du og jeg tror vi kjenner den. Han sover far og puster, selv om han ikke kan si noe så forteller vi hverandre noe viktig. Vi er der for hverandre. Det gir en følelse av håp, ikke håp om å overleve, men håp om at alt går videre uansett hva som skjer. Jeg vet jeg gir ham ro for tar jeg et godt tak i handa puster han roligere. Slik forteller vi hverandre at vi er der.

En liten stund i livet som betyr så mye, han ga fra seg noe som jeg bærer videre til neste etter meg. Så håper jeg at da den tiden kommer for meg så kan også gi fra meg de stille ordene jeg fikk i gave.

Vi må kjenne vår historie for å bli komplette mennesker.