Det var en fin kveld turen med hunden vår er noe vi begge liker. Han har blitt gammel og har det ikke så travelt lenger, snuten sitter klistret fast 2 cm over bakken for å få med seg alle dufter som måtte ha blitt avsatt på bakken. Vi går, hun går og merker ikke at vi to sakker etter. Rart å se at hun som alltid kom med hånda si ikke merker at vi er der, den firebeinte og meg. Vi føler ingen ensomhet vi to litt lenger bak, vi har hverandre. Vi brukte være 3, men i løpet av kun 1 mnd har vi blitt 2. Forandringen i det som før var det gode liv har vært brutal og egentlig har hun alt forlatt oss. Jeg håper, men tror ikke, at den nye medisinen skal bringe henne tilbake til oss. Dersom den kun stopper sykdommen for en tid er det like langt, hun er allerede borte. Hun har alltid hatt tillit til alle i sin omgivelse, nå har alle imot henne og stjeler fra henne. Hun som før likte alle mennesker liker egentlig ingen lenger. Jeg skjønner ingenting lenger, kan det gå så fort ? Henne jeg alltid har delt med deler ingenting lenger. En sjelden gang kommer smilet og jeg får et kyss, men stopp litt………..Var det meg ektemannen,kjæresten hun kysset. Kanskje var det familievennen, omsorgspersjonen. Det var vel ikke han, den persjonen som ødelegger livet hennes, stjeler tingene hennes og som hun ikke liker. Det er langt over min fatteevne hvordan en forandring kan skje så fort ? Jeg vet det er sykdommen, alzheimer jeg skal være sint på, ikke henne. Jeg har funnet en løsning når alt blir kaos, jeg tar med meg hunden og går. Det har blitt mange slike kveldsturer.
Nå har hun sovnet i en stol og jeg får den sugende smerten i magen, hvem er hun når hun våkner ?
Hjelper det noe å skrive om det undrer vel du ? Ikke i det hele tatt, det blir som en vond drøm en gang til. Jeg gjør det slik at andre kanskje skal få kjøpt seg litt mer tid til å forberede seg på hvordan fremtiden blir, vi er nemlig ikke alene om å få en ubuden gjest i min kjæres hode.
Det eneste som gjør at jeg ikke gir opp er kjærligheten til henne som har gitt meg så mange fine opplevelser.
Som jeg før har sagt er sorg det du får betale for kjærlighet, en eller annen gang.
Bruk tid sammen med den du har kjær for det kan være over før du aner.