Å være redd er vondt.

Kvelden er en kjærkommen stund når man kan sette seg ned å slappe av litt fra det daglige selv om det ikke er helt de store ting som skjer. Vi lever jo best og mest når det ikke er så mye som skjer. Det går bra med søvnen nå selv om hun jo er våken tidlig på morgenen. Det blir rundt kl.5 hun begynner å bevege seg. Er vel ikke så mye mer å få gjort med det tenker jeg. Det er ikke hver dag vi har benyttet oss av sovehjelp heller for så slipper vi problemet med at vi kanskje må øke den. Nå er nok 10 mg Vallergan i minste laget og jeg tenker mikstur kanskje er lettere å dosere så vi får spørre om det ved neste legebesøk.

Vi har litt roligere dager nå og spesielt i dag har hun vært veldig stille. Til tider også veldig forvirret og blander roller til forskjellige personer veldig. Jeg har jo så godt det lar seg gjøre blitt vant til at jeg skifter veldig hvem jeg er, men nå blander hun flere. Mor har blitt en tante og min mor. Det er også flere ord hun stopper på og så blir der “ de der som…….” uten at hun klarer forklare det nærmere. Ofte kan jeg jo heller ikke hjelpe henne i gang fordi jeg ikke forstår hva hun mener. Da blir hun lei seg og trenger litt trøst.

Hun har holdt seg veldig nær i dag, nærmest som en skygge for hun sier hun er litt redd uten at hun utdyper det noe nærmere. Jeg forstår jo at det er å gå inn alene hun er litt redd for. Blir jeg med inn for så å gå ut igjen så går det greit. Akkurat nå kan ikke Vamp og jeg gå en liten tur alene, ikke på dagen en gang.

Håper bare ikke dette utvikler seg til noe, men jeg tror ikke det for hun er trygg om jeg blir med. Det har skjedd flere ganger at jeg måtte bli med på toalettet i dag fordi hun var redd. Å være redd er vondt. Allikevel tror jeg vi skal klare å gjøre noe med det.

Det skjer mye som ikke er så positivt nå om dagen, men en ting har jeg lært og det er ikke å ta alle sorger på forskudd. Vi har nok av utfordringer å forholde oss til uten å tenke så veldig langt fram.

Som vanlig var vi på besøk hos mor og det er Eli som alltid spør om vi snart skal dra dit. Hun begynte å mase før 12 i dag og er veldig opptatt av at vi må ta oss av henne. Den er jo litt rørende denne omsorgen.

Da får vel vi takk for følget i dag for nå er det ei som henger veldig med hodet her og senga er best å hvile i. Ha en fin kveld videre.

Jeg er så glad i Finn Kalvik og Mellom to evigheter. Det er et vers der som på en måte har blitt mitt holdepunkt i livet.

Bruk tida di nå
Før det er for sent
Vær ydmyk, men ta for deg
Din framgang er fortjent
Sjøl står jeg til rors hele tida
Og har plenty av balast ombord
Men går jeg ned ei stormfull natt
Så står jeg ved hvert eneste ord.