Ikke så mye mer å si om det……….

En halvspist grankongle får bli bilde og overskriften, ikke så mye mer å si om det. Den var nok medbragt matpakke til to ekorn som daglig er på besøk, men som hver gang klarer å lure seg unna kameraet mitt. Ikke mye takknemlighet å spore for alle godsakene vi har gitt dem gjennom vinteren. Peanøtter med skallet på er en klar favoritt.

Så var det jo det jeg kan si noe om og det var mobilen min som bestemte seg for nærmest å ta fyr nede i bukselommen min. Det var nær ved å bli 2 grads forbrenning på de edlere deler før duppedingsen brutalt ble kastet ut i snøen. Hadde vi hatt et billass slike så hadde det vært tomt for snø her på gårdsplassen vår.

Den har hanglet litt en stund og batteriet har gått tomt på en halv dag enda jeg har avinstallert en drøss med apper for å lette jobben. I høyteknologiens tidsalder er vel kanskje 3 år et langt liv, men kjedelig allikevel. For å spare på strømmen hadde jeg jo slått av sikkerhetsoppdateringen i fjor høst, det var lurt. Jeg har jo alltid sverget til Sony, men de er strømslukere av rang og ikke allverden med batteri. Jeg har jo brukt 1/2 år med å se etter mobil med innebygd kraftverk og det ble Huawei Mate 10 Pro. Litt stor i forhold til min Z5, men kanskje bra også ettersom jeg nesten bare bruker mobilen også her på bloggen.

Så var det dette med ny mobil da når man hal litt dårlig med lagrede opplysninger og fullt i passord. FESTLIG 👹 er et passe ord. Nå er derimot vidunderet oppe og går og en ting er sikkert MEGET FORNØYD for plutselig var det nesten fulle forhold her oppe i dalen som alle mobilopperatører har glemt. 

Du ser ei klokke og det er gullklokka som tilhørte far. Den fikk han i 1992 og han ville jeg skulle ha den før han døde. Dessverre så er det en del år siden den gikk og kunne visst ikke vekkes til live igjen heller hadde opptikeren fortalt far. Egentlig ville jeg at han skulle ha den på i graven, men den virket jo ikke så da fikk han ha sin nye på sammen med gifteringen. Jeg hadde aldri sett ham uten den ringen og klokka så begge deler var nok viktig for ham.

Jeg tenkte jeg kunne gjøre rent lenken her i går morgen så den ble hentet frem fra esken den lå i. Men jeg drev på å pusset klokka så begynnte sekundviseren å bevege seg, klokka som ikke kunne repareres begynte å gå igjen. Jeg fikk ståpels og det ble egentlig litt ekkelt, men på armen skulle den. Mor fikk også grøssninger da jeg viste henne klokka. På min arm går klokka fremdeles, forklar det den som kan. Da er det vel meningen at jeg skal ha den på og da blir det slik, men rart var det. Klokka går og viser både rett tid og dato.

Da skal vi en tur ut i sola. Ha en fin dag.